Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Roland Jansson Christer Nilsson E. Carina H. Keskitalo Tatiana Viasova Marja-Liisa Sutinen Jon Moen Stuart Chapin Kari Anne Bråthen Mar Cabeza Terry V. Callaghan Bob van Oort Halvor Dannevig Ingrid Agathe Bay-Larsen Rolf Anker Ims Paul Eric AspholmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Marko Kangas Bjørn Mejdell Larsen Pirkko-Liisa Luhta Eero Moilanen Patrik Olofsson Jouni Salonen Aune Veersalu Jouni Taskinen Santtu VäliläRedaktører
Panu OulasvirtSammendrag
Elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) er en utryddingstruet art og er beskyttet av habitatdirektivet tillegg II og V, samt av naturvernloven. Dette er en indikatorart. En art som forteller oss om forholdene i elvens økosystem. Det er også paraplyart som gir et gunstig og rent habitat for en rekke andre arter, blant annet laks og ørret. Disse fiskeartene fungerer som verter for larvene, som kalles glochidier. Antall elvemuslinger i Fennoskandia er undersøkt i to tidligere EU-finansierte Interreg-prosjekter på 2000-tallet. Dette finsk-norsk-svenske prosjektet ble til et utvidet og dypere samarbeidsnettverk for eksperter opprettet i tidligere prosjekter, ved å utvide arbeidet til ikke bare kartlegging, men til konkrete tiltak for å beskytte bestanden. Dette ble gjennomført ved å utarbeide oppdatert informasjon om statusen og den genetiske strukturen til elvemuslingen, og ved å kartlegge årsakene til reduksjonen av bestanden, samt måter og metoder for å opprettholde og gjenopplive sterile populasjoner, og på den andre hånd utvikle kostnadseffektive metoder for å finne tidligere ukjente bestander av elvemuslinger. Prosjektet skulle formidle informasjon om hvordan det må tas hensyn til elvemuslingen ved f.eks. skogsdrift eller andre aktiviteter som påvirker miljøet i elvene. Feltarbeidet foregikk i til sammen 187 ulike elver i 15 større vassdrag. I løpet av prosjektet ble det oppdaget 12 nye bestander av elvemusling. I tillegg viste det seg at elvemusling-glochidier kan oppdages med det blotte øye hos yngre ørret i forbindelse med fisking med elektriske pulser. Denne metoden var et nytt søkeverktøy i disse elvene. Det ble utarbeidet ny informasjon om bestandenes tilstand fra 30 elver, 21 i Finland, 4 i Sverige og 5 i Norge. Dessverre viste det seg at tilstanden til bestandene var verre enn fryktet: Reproduksjonen til muslingene ble vurdert som bærekraftig hos bare 1–3 bestander på lang sikt. Den genetiske strukturen til bestandene ble undersøkt i 21 elver. Basert på resultatet ble bestandene klassifisert i henhold til levedyktighet og beskyttelsesstatus, og et forslag som omhandlet elver som bør inkluderes i overvåkingsprogrammet for elver med elvemusling i Finland ble lagt fram. Testing av vertsfisk avslørte et skille mellom elvemuslingsbestander som var avhengige av laks og ørret i frittløpende lakseelver og de i ørretbekker. Forplantningstester viste at det er mulig å dyrke elvemusling-glochidier i laboratorier, og samarbeid med et fiskeoppdrettsanlegg viste at det er mulig å overføre glochidier til et stort antall vertsfisk for potensielle transplantasjonsformål. I tillegg til denne rapporten, utarbeidet prosjektet et hefte om vern av vassdrag som er voksesteder for elvemuslingen. Dette heftet er spesielt beregnet på skogbruksarbeidere, men er et nyttig verktøy for myndigheter med ansvar for å beskytte elvemuslingen, Nature Inventory Officers og fotturister. elvemusling, Margaritifera margaritifera, glochidier, elvemiljø, status til vassdrag, laks, ørret, vertsfisk, genetisk mangfold, forskningsfiske med strøm, skogbruk, fangstområder, vassdrag
Forfattere
Ivan N. Bolotov Yulia V. Bespalaya Ilya V. Vikhrev Olga V. Aksenova Paul Eric Aspholm Mikhail Y. Gofarov Olga K. Klishko Yulia S. Kolosova Alexander V. Kondakov Artyom A. Lyubas Inga S. Paltser Ekaterina S. Konopleva Sakboworn Tumpeesuwan Nikita I. Bolotov Irina S. VoroshilovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Aune Veersalu Lars Ola Nilsson Bjørn Mejdell Larsen Guttorm Christensen Patrik OlofssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2014
Forfattere
Alexander Kopatz Paul Eric Aspholm Anja Rudolph Hans Geir Eiken Julia Schregel Siv Aarnes Camilla Tobiassen Snorre HagenSammendrag
Genetic methods based on sampling of feces and hairs to study brown bears have become the method of choice for many wildlife researchers and managers. Feces and hairs are the most common sample material for DNA identification of individual bears. While the collection of feces and hairs in the field is carried out in an opportunistic manner, hair-trapping can be applied systematically at specific locations. We have here tested a novel systematic method based on hair sampling on power poles. The method relies on the specific behavior of bears to mark, scratch, bite and scrub on power poles, and by this also leave some hairs behind. During late summer and autumn we have investigated 215 power poles in the Pasvik Valley and sampled 181 hair samples in 2013 and 57 in 2014. A total of 17.3% of the samples collected in 2013 and 12.3% in 2014 were positive on brown bear DNA. Our success rates are comparable to other studies, however, DNA quality/content in the hair samples was generally low. Based on other studies, the method could be improved by sampling during spring and early summer and to use shorter frequencies of 2 to 4 weeks between each sampling. Based on our results and previous studies, we can conclude that this sampling technique should be improved by the development of a more accurate and frequent sampling protocol. Hair sampling from power poles may then lead to improved potential to collect valuable samples and information, which would be more difficult to collect otherwise.
Forfattere
Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Jouni Aspi Ilpo Kojola Camilla Tobiassen Konstantin F. Tirronen Pjotr I. Danilov Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tobias Bidon Axel Janke Steven R. Fain Hans Geir Eiken Snorre Hagen Urmas Saarma Björn M. Hallström Nicolas Lecomte Frank HailerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alexander Kopatz Rune Andreassen Hans Geir Eiken Siv Aarnes Camilla Tobiassen Rolf Randa Steinar Wikan Snorre HagenSammendrag
Knowledge on the number of female brown bears, especially reproducing females, is important for the wildlife management. One of the largest and densest populations of brown bears in Norway is located in Sør-Varanger, Finnmark, Northern Norway. Observations of females with cubs are reported regularly in the region. Information on the relatedness among individuals is often unknown as well as specifics on the number of reproductions and relatedness among females within this population. We have utilized genetic data originating from feces and hair samples collected in Sør-Varanger in the years 2004-2014 to investigate female brown bear localities. In the same period, personnel from the Norwegian State Nature Inspectorate (SNO) have observed 9 female brown bears with potential female cubs (a priori probability of 0.5). Sampling areas of those female brown bears and their potential offspring showed substantial geographical vicinity suggesting overlapping home ranges. We then calculated the likelihood ratios for these relationships using the forensic software Familias for 18-mother-female cub relationships. For 10 of 18 such relationships, the genetic relationship between mother and female cub were confirmed as their observation in the field was suggestive of. Of the initially observed 9 female bears, 6 have produced 10 female cubs, which here could be confirmed by genetic methods. The remaining 3 females were not excluded to be mothers to their potential cubs, but these relationships cannot be confirmed without additional DNA analyses. Another family relationship could also be confirmed between two observed female bears, but the type of relationship could not be determined.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag