Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Med underkultur menes vekster som dyrkes sammen med kornplantene for å samle næringsstoffer, motvirke jordtap og stimulere livet i jorda. Hvis formålet først og fremst er å holde på overskudd av næring fra ett år til det neste, brukes ofte begrepet fangvekst. Underkultur av gras er godt egnet som fangvekst. I økologisk korndyrking er næringsforsyning en begrensende faktor for avlingene. Det er derfor ønskelig at underkulturen inneholder arter som kan samle nitrogen fra lufta. Til dét er lavtvoksende kløverarter mest aktuelle.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Omlegging til økologisk drift bør planlegges nøye. Personlige ressurser og interesser, gårdens naturgitte, tekniske og økonomiske ressurser og samfunnets rammebetingelser for økologisk landbruk må tas med i vurderingen. Forsøksringene tilbyr hjelp til omleggingsplanlegging.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
For å kunne selge korn som økologisk og motta tilskudd til økologisk drift må en delta i Debios kontrollordning. Regelverket åpner for at en kan legge om bare deler av gården til økologisk drift. Økologisk og konvensjonell drift på samme gård kalles parallellproduksjon. Ved mangel på økologisk husdyrgjødsel kan en tilføre inntil 8 kg total-nitrogen per dekar og år av ikke-økologisk, organisk gjødsel.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Frisk såvare og et allsidig vekstskifte er de to viktigste tiltakene for å redusere skade av soppsykdommer og skadedyr ved økologisk korndyrking. God pløying vil ha stor betydning for kontroll av sykdommer når vekstskiftet ikke er optimalt.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Kontroll av sykdommer og ugras er to viktige utfordringer ved produksjon av økologisk såkorn. Friskt utgangsmateriale (uten stripesyke og sotsykdommer) er spesielt viktig. Fokus på valg av vekstfølge, god ugraskamp og jordarbeiding, samt god rengjøring av maskiner er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
På bruk med lite eller ingen husdyr er vektskifte enda viktigare for næringsstofforsyning, jordstruktur og plantevern enn på bruk med husdyr. Vekstskifte er å skifte vekstslag på same jordteig, og i streng forstand er det er å skifte vekstslag på ein slik måte at vekstane følgjer kvarandre etter ein fastlagd plan, og slik at same vekst kjem att med visse års mellomrom. Det er naudsynt å ha med belgvekstar i vekstskifte med mykje korn. Det er òg viktig å ta omsyn til jord og klima ved val av vekstskifte. Undervegs vil endringar i vekstskifteplanen ofte vere naudsynt.
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Økonomien i økologisk korndyrking er med dagens betingelser god selv om avlingene kan gå ned med 40-50 % sammenlignet med konvensjonell dyrking. Nøkkelen til suksess er god jordkultur og et gjennomtenkt vekstskifte som kombinerer god ugraskamp, god næringsbalanse og vekster som gir godt økonomisk utbytte.
Sammendrag
Et ideelt jordbrukssystem produserer mest mulig mat samtidig som miljøbelastningen holdes på et minimum. I det langvarige systemforsøket på Apelsvoll har vi sett nærmere på forholdet mellom matproduksjon og nitrogenutvasking for perioden 2001-2004.
Sammendrag
Matproduksjonen fra seks ulike dyrkingssystemer ble beregnet for en fireårsperiode (2001-2004) ved å regne om alle produkter (korn, potet, kjøtt og melk) til energi egnet til menneskelig konsum. Nitrogentapet via overflate- og grøftevann ble målt i samme periode. Systemenes matproduksjon per tapt enhet nitrogen (N) ble deretter sammenlignet.
Forfattere
Ievina Sturite Marianne Vileid Uleberg Marit Jørgensen Trond Henriksen Anne Kjersti Bakken Tor Arvid BrelandSammendrag
In order to improve the basis for utilising nitrogen (N) fixed by white clover (Trifolium repens L.) in northern agriculture, we studied how defoliation stress affected the N contents of major plant organs in late autumn, N losses during the winter and N accumulation in the following spring. Plants were established from stolon cuttings and transplanted to pots that were dug into the field at Apelsvoll Research Centre (60 degrees 42'N, 10 degrees 51' E) and at Holt Research Centre (69 degrees 40' N, 18 degrees 56' E) in spring 2001 and 2002. During the first growing season, the plants were totally stripped of leaves down to the stolon basis, cut at 4 cm height or left undisturbed. The plants were sampled destructively in late autumn, early spring the second year and after 6 weeks of new spring growth. The plant material was sorted into leaves, stolons and roots. Defoliation regime did not influence the total amount of leaf N harvested during and at the end of the first growing season. However, for intensively defoliated plants, the repeated leaf removal and subsequent regrowth occurred at the expense of stolon and root development and resulted in a 61-85% reduction in the total plant N present in late autumn and a 21-59% reduction in total accumulation of plant N (plant N present in autumn + previously harvested leaf N). During the winter, the net N loss from leaf tissue (N not recovered in living nor dead leaves in the spring) ranged from 57% to 74% of the N present in living leaves in the autumn, while N stored in stolons and roots was much better conserved. However, the winter loss of stolon N from severely defoliated plants (19%) was significantly larger than from leniently defoliated (12%) and non-defoliated plants (6%). Moreover, the fraction of stolon N determined as dead in the spring was 63% for severely defoliated as compared to 14% for non-defoliated plants. Accumulation in absolute terms of new leaf N during the spring was highly correlated to total plant N in early spring (R-2 = 0.86), but the growth rates relative to plant N present in early spring were not and, consequently, were similar for all treatments. The amount of inorganic N in the soil after snowmelt and the N uptake in plant root simulator probes (PRS (TM)) during the spring were small, suggesting that microbial immobilisation, leaching and gas emissions may have been important pathways for N lost from plant tissue.