Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt areal på 140 215 km2. Der hvor grøfter forekom ble det registrert grøftetype, grøftens tilstand, grøftelengde og gjennomsnittlig grøftebredde. Til sammen er det registrert et grøftet areal på 6064 km2, hvorav 1554 km2 på organisk jord (torvjord med minst 40 cm torvdybde) og 4510 km2 på mineraljord. Grøftenes funksjon kan grovt deles i to hovedgrupper: 1) for økt skogtilvekst og 2) andre formål, slik som drenering langs veier, dyrka mark, bebygde områder, etc. Organisk jord er primært grøftet for økt skogtilvekst (1062 km2). Mineraljord er primært grøftet for andre formål, og i mindre grad for økt skogtilvekst (1748 km2). Kapittel 3 gir detaljer oversikt over hvor stor andel av forskjellige arealer som er grøftet. Her gis slike statistikker for ulike skog- og myrtyper, skoglig produktivitet (bonitet), dominerende treslag og vegetasjonstyper på myr og i skog. I de fleste tilfeller er statistikkene videre oppdelt på geografiske regioner. Kapittel 4 omhandler grøftetyper og grøftenes tilstand. På arealer som er grøftet for økt skogtilvekst kan grøftetilstanden mange steder være utilfredsstillende sett fra et skogproduksjons-perspektiv. Dette gjelder særlig sidegrøfter hvor omtrent 65 % av grøftene har svak eller dårlig tilstand. For avløpsgrøfter er tilstanden svak eller dårlig på 47-54 % av grøftene (mest utilfredsstillende på mineraljord). Kapittel 5 fokuserer på skogarealer som er drenert for skogbruksformål og som kan være aktuelle for grøfterensk. Her viser vi hvordan det grøftede arealet fordeler seg i forhold til hogstklasse, bonitet og driftsveilengde, samt hvor mange kilometer grøft som forekommer på disse arealene. Videre viser vi hvordan disse arealene fordeler seg i forhold til geografiske regioner og antall kilometer grøft som er i ulike grøftetilstander, samt hvor mye av dette som er i ung skog (hogstklasse 1-3) og eldre skog (hogstklasse 4-5). Landsskogtakseringen har også registrert endringer i vegetasjonsdekket på de drenerte arealene. Kapittel 6 fokuserer på organisk jord, og viser påvirkning på vegetasjon for ulike typer grøfter og antall meter med grøft.
Forfattere
Andreas HagenboSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andreas Hagenbo Josu G. Alday Juan Martínez de Aragón Carles Castaño Sergio de-Miguel Jose Antonio BonetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andreas Hagenbo Josu G. Alday Juan Martínez de Aragón Carles Castaño Sergio de-Miguel José Antonio BonetSammendrag
Soil fungi are vital for regulating ecosystem carbon balance and productivity, by driving processes related to soil carbon and nutrient cycling. The rate and capacity of fungi-mediated processes are linked to fungal biomass dynamics and identifying the drivers of fungal biomass is important for predicting ecosystem responses to environmental changes. Here, ergosterol-based fungal biomass estimates and ITS2-based fungal community composition profiles were used to assess biomass of fungal guilds. Effects of forest management (thinning), environmental factors (soil chemical properties, microclimate, weather and forest stand composition) and season were related to the fungal biomass dynamics to identify the guild-specific drivers of biomass. Biomass of most fungal guilds increased with nutrient availability (nitrogen and potassium in particular) and decreased with forest thinning, and variation in total biomass was mainly driven by variation in mycorrhizal biomass. Most fungal guilds reached a minimum in biomass during summer except for mycorrhizal and root-associated ascomycetes, which instead reached a minimum during winter. Mycorrhizal fungi and root-associated ascomycetes displayed similar spatiotemporal variability in biomass. Yeasts and moulds were the only fungi displaying strong linkages with microclimate, whereas pathogenic and moss-associated fungi largely diverged in their responses to the environmental factors. The results of our study highlight that environmental factors related to the availability of soil nutrients may have an overall stronger effect on variation in biomass of fungal guilds in Mediterranean Pinus pinaster forests than direct influences of microclimate, weather and forest management.