Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

A survey was undertaken to investigate the occurrence of plant parasitic nematodes in the municipality of Lier located in southern Norway. A wide variety of vegetables crops are grown in this area. Soils in Lier are mostly sandy loam, and irrigation is practiced when necessary during the growing season. There is little information on the occurrence on plant parasitic nematodes in vegetables; particularly in areas where farmers have specialized in intensive production, and often grow two to three cultures of vegetables during the growing season. In the year prior to this investigation several crops had been observed with symptoms of attack by plant parasitic nematodes. The aim of this survey was to identify the species responsible for the damage. The emphasis was placed on genera of known economic importance. During the end of the growing season plants showing poor growth or symptoms of nematode damage and plants with healthy appearance were sampled. A total of 74 root samples were collected and assessed for galls and 37 soil samples were collected from the rhizospheres. In the study samples were collected from 7 producers. Five samples were taken from cauliflower (Brassica oleraceae var. botrytis), 4 from broccoli (Brassica oleraceae var. italica), 8 from pak-choy Chinese cabbage (Brassica rapa ssp. pekinensis), 8 from lettuce (Lactuca sativa) and 1 from celery (Apium graveolens). Soil sampling included 11 samples from areas with fallow, ploughed and rotocultivated land. Root knot nematodes were not recorded in the root samples. In soil samples economically important nematode genera were recorded. Tylenchorhynchus sp. (72.9 % of samples), was the most frequently encountered genus, followed by the species Heterodera cruciferae and other Heterodera spp. (67.5 %), Pratylenchus spp. (54 %), Paratylenchus spp. (29,7 %), and Helicotylenchus spp. (8.1 %). In addition to cyst detections Heterodera juveniles were found in 32.4 % of samples. In all the samples from Pak-choy Chinese cabbage (Brassica rapa ssp. pekinensis) Heterodera cruciferae was recorded, symptoms of nematode damage was also observed in the field. The results of the survey will help in planning future research as well as in developing effective nematode management strategies suitable for vegetable producer particularly in this area. The authors are thankful to the FMLA in Buskerud County for economical support.

Sammendrag

Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.

Sammendrag

Bioforsk gjennomførte i samarbeid med Lier og omegn forsøksring en kartlegging av planteparasittære nematoder i Lier. Dette p.g.a. at det i 2006 ble påvist skader av nematoder i stilkselleri hos en dyrker i Lier. I vekstsesongen 2007 ble det gjort undersøkelser i 37 prøver fra grønnsakfelt fra 7 produsenter, hvor det ble dyrket blomkål, brokkoli, kinakål, isberg salat, stangselleri, og fra felter som var brakk/pløyd/frest. Det ble funnet stuntnematoder (Tylenchorhynchus sp.)i 27 prøver (72,9 %), Kålcystenematoder (Heterodera cruciferae) og cystenematoder (Heterodera spp.) i 25 prøver (67,5 %), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) i 20 prøver (54 %), pin-nematoder (Paratylenchus spp.)i 11 prøver (29,7 %), og spiralnematoder i 3 prøver (8,1 %).

Sammendrag

Potetcystenematodene (PCN), Globodera spp., har stor økonomisk betydning nasjonalt og internasjonalt. Både gul PCN (G. rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida) er karanteneskadegjørere som reguleres gjennom Matloven. Infeksjon med PCN fører til økte produksjons -kostnader, tap i eiendommens salgsverdi og økonomiske problem for potetindustrien. De samfunnsmessige konsekvensene er derfor mye større enn avlingstapet. Prosjektet ble gjennomført på jord smittet med hvit potetcystenematode (wPCN) hos Jorstein Ertsgård på Bakken gård i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det ble gjennomført like forsøk med 24 forsøksledd i hvert av tre år (2005-2007). Det ble tatt prøver av smittet jord hver vår og høst, respektivt i initialpopulasjon (Pi) og sluttpopulasjonen (Pf). Alle planlagte analyser med hensyn på smitteutvikling er gjennomførte og resultatene presenteres her. Sammenligning av PCN-formeringen innen hver behandling gjøres med kvoten Pf/Pi, oppformeringsfaktoren. Rekkefølgen mellom behandlingene i Pf/Pi-verdi, skiftet fra år til år, men i gjennomsnitt for alle behandlinger var det en kraftig nedgang fra 2005 til 2006, mens det igjen var en økning i 2007. Økningen i 2007 skyldtes for en stor del en unormalt kraftig oppblomstring av nematodesmitte i fangpotet på høsten. Dersom man ser på endring av sluttpopulasjonen (Pf) i prosent for hver behandling i forhold til kontroll (mottakelig potetsort "Laila"), så var det en kraftig nedgang i smitteprosent fra 2005 til 2006 og en ytterligere nedgang til 2007. Mengde smitte i kontrollbehandlingen holdt seg høy i hele forsøksperioden og nivået var høyest høsten 2007. Jord med fangpotet hadde klart mindre nematoder enn potet, bladfaks, timotei og raigras i 2006, men kom bare bedre ut enn kontroll i 2007. Tilsetting av avfallsproduktene syltetøy, potetrasp, beinmel og et biologisk middel ga ikke bedre resultater enn brakklegging, og regnes derfor som uaktuelle som eneste behandling mot wPCN. Når man sammenligner nematodepopulasjonens endring i middel av alle år så var det forskjell mellom dyrkingsaktuelle vekster. Hvitløk, bringebær og hodekål hadde lavere smitteprosent i forhold til potet, enn bygg, kepaløk, engkvein, høsthvete, jordbær, bladfaks, raigras og rose, og de tre siste vekstene kom spesielt dårlig ut med hensyn til smittenedgangen. Dersom man ser på smittenedgangen innen hver vekst var hvitløk og bringebær bedre enn engkvein, raigras, rødsvingel og rose. Jordbær var bedre enn raigras, rose og engkvein, mens hodekål var bedre enn raigras og rose. På grunnlag av dette vil de mest aktuelle vekstene for dyrking være hvitløk, bringebær, hodekål, bygg, kepaløk og rødsvingel. Raigras og rose bør unngås om man ønsker en rask reduksjon av smitten. Avfallsprodukter som beinmel, potetrasp og syltetøy kan brukes som tilsetning til jorden i forbindelse med dyrking av aktuelle vekster uten å forverre smittesituasjonen. Prosjektet har gitt et første innblikk i smitteendring som resultat av dyrkingstiltak, og vil på sikt være en viktig dokumentasjon som kan utløse målrettede nye prosjekter på området.

Sammendrag

Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) har blitt funnet i fire gartnerier i Norge i 2007. Avlingstall fra et gartneri indikerer at CGMMV kan forårsake avlingstap opp mot 40-50 % i salgbar avling. Kartleggingsdata fra 2007 tilsier at CGMMV er en skadegjører som kan anses å være av begrenset utbredelse i veksthusagurk. CGMMV har trolig ikke vært til stede i norsk agurk produksjon siden 1983 og tilfellene som har blitt funnet i 2007 kan ansees for å være nye introduksjoner inn i PRA området. På grunn av potensielt høye avlingstap i moderne agurkproduksjon, rask spredning og vanskelighetene og kostnadene forbundet med å bekjempe viruset, må CGMMV ansees for å være en trussel for moderne, intensiv agurkdyrking i Norge. Den potensielle skaden består av avlingstap, direkte kostnader forbundet med bekjempelse (arbeid, kjemikalier, opphold i dyrkinga) og indirekte kostnader knyttet til vanskeliggjort samarbeid med andre dyrkere og usikkerhet i markedssituasjonen.

Sammendrag

Pine Wood Nematode (PWN, Bursaphelenchus xylophilus) is the causal organism of Pine Wilt Disease (PWD), the worst forest pest of Japan. In Europe PWN is known to exist in Portugal. The Norwegian Food Safety Authority (Mattilsynet) is concerned about the plant health risks and the consequences to the society if PWN should establish in Norway. Mattilsynet needs a scientific assessment of the proposed measures in a contingency plan for PWN. Mattilsynet also needs the risks connected with recent spread of PWN in Portugal to be evaluated before possible changes can be made in the current phytosanitary policy of Norway. On this background Mattilsynet requested a pest risk assessment of PWN from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM). To answer the request, VKM commissioned a draft pest risk assessment report from the Norwegian Institute for Agricultural Sciences and Environmental Research (Bioforsk). A working group appointed by VKM’s Panel on Plant Health (Panel 9) has been involved during Bioforsk’s work on the report. VKM’s Panel 9 has used the report as a basis for VKM’s opinion. The current document answers Part 1 of Mattilsynet’s request, and was adopted by Panel 9 on a meeting 3rd September 2008. VKM’s Panel 9 gives the following main conclusions of the risk assessment: The PRA area of this assessment is Norway. PWN is not known to occur in Norway. With present trade pattern the probability of entry of PWN into Norway is expected to be high. The most probable pathway for entry of PWN into Norway would be wood packaging material (WPM). The probability that PWN will establish and spread in Norway is considered as high. With regard to the so-called Pest Free Areas (PFAs) of Portugal, the criteria given in ISPM No. 4 (FAO 1995) for establishing and maintaining PFAs have not been met, and the data available is not sufficient to confirm the existence of PFAs. Acceptance of untreated conifer wood from all parts of Portugal will result in a very high probability of entry and a high probability of establishment and spread of PWN and its vector to Norway. Uncertainty factors: To the best of our knowledge PWN is absent from the PRA area. The beetle M. sutor is regarded as a potential vector or PWN, but this has so far not been demonstrated in nature. The currently low vector densities may retard establishment of the PWN and PWD, but it will probably not stop establishment in a longer perspective. Lack of information on the dynamics of PWN populations in cool climates complicates estimates of the spread of the nematode and PWD. Custom routines may fail in their detection of PWN. Import of a seemingly harmless material might therefore pose an unknown risk. WPM follows consignments of all kinds and is a good example of a hazardous material, which often escapes plant health inspections. Detailed assessments of economic consequences of a possible establishment and spread of PWN in Norway, the effects of global warming and other climate changes on the probability for PWD outbreaks, and the effect of possible phytosanitary measures, will be given in Part 2.

Sammendrag

I verdensmålestokk er potetcystenematoder (PCN) (Globodera spp.) Kjent som alvorlige skadegjørere på potet. Nematodenes sterke spesialisering til potet som vertsplante har ført til en overlevelsesevne i jord som er stor utfordring for potetdyrkingen. Virulente populasjoner som kan oppformeres på resistent potet er en annen grunn for bekymring. Både den gule arten (yPCN) G. rostochiensis og den hvite arten (wPCN) G.pallida er klassifisert som karanteneskadegjørere og er regulert i Matloven. Bekjempelse av ikke virulent (yPCN) bygger på vekstskifte med resistent potet, ikke-vertsplanter og mottakelig potet. Bekjempelse av wPCN gjøres i dag ved at infiserte bruksenheter legges i karantene i 40 år med dyrkingsforbud for vertsplanter og annen aktivitet som risikere å sprede nematoden.

Sammendrag

El Altiplano es una de las areas mas pobladas en el mundo. Localizada a una altitud de 3500 " 4000 m, las bajas temperaturas restringe la producción de hortalizas a campo abierto. Por lo cual la major parte de hortalizas son producidas en invernaderos rústicos (carpas solares), fabricados con material local y con techos de plasticos transparente. NGOs en la region Andina han recomendado el cultivo de hortalizas para consumo y comercialización, con el proposito de incrementar y balancear la dieta alimenticia e incrementar los ingresos de los agricultores. Nemátodos fitoparásitos o el escaso manejo de estos limitan frecuentemente la producción en los invernaderos. La universidad Catolica Boliviana, tiene sus Unidades Académicas Campesinas (UAC) en el area rural dedicadas a la enseñanza practica a personas con escasos recursos, quienes, después de su formación profesional puedan contribuir al desarrollo de sus comunidades de origen. Bioforsk ha participado en el desarrollo y fortalecimiento de las bases cientificas en Nematologia de Plantas en UAC-Tiahuanaco. Agricultores en Tiahuanaco experimentaban bajos rendimientos en la producción de hortalizas. Un muestreo de nemátodos parásitos de plantas se realizo para dar apoyo a los agricultores de esta area. Muestras de suelo y plantas se recolectaron en 1999. En Todas las muestras se encontraron nemátodos parásitos de plantas. Veinticuatro muestras conteniendo suelo y plantas provienen de papa (Solanum spp.) y otros cultivos andinos. Diecisiete muestras fueron de invernaderos rústicos. Veintiun generos de nemátodos parásitos de plantas se encontraron. Los mas frecuentes fueron nemátodo del quiste de la papa Globodera rostochiensis y el nemátodo del rosario Naccobus sp. (54 %), seguidos por el nemátodo de las lesiones Pratylenchus spp., nemátodo espiral Helicotylenchus sp. Tylenchus sensu lato(41 %), nemátodo del anillo Criconemella sp. (34 %), stunt nemátodos Tylenchorhynchus spp. (29 %) y por ultimo el nemátodo agallador Meloidogyne sp. (19 %). El studio indica que nemátodos fitoparásitos tienen un efecto drastico en el rendimiento y la producción de hortalizas.

Sammendrag

El Altiplano es una de las areas mas pobladas en el mundo. Localizada a una altitud de 3500 " 4000 m, las bajas temperaturas restringe la producción de hortalizas a campo abierto. Por lo cual la major parte de hortalizas son producidas en invernaderos rústicos (carpas solares), fabricados con material local y con techos de plasticos transparente. NGOs en la region Andina han recomendado el cultivo de hortalizas para consumo y comercialización, con el proposito de incrementar y balancear la dieta alimenticia e incrementar los ingresos de los agricultores. Nemátodos fitoparásitos o el escaso manejo de estos limitan frecuentemente la producción en los invernaderos. La universidad Catolica Boliviana, tiene sus Unidades Académicas Campesinas (UAC) en el area rural dedicadas a la enseñanza practica a personas con escasos recursos, quienes, después de su formación profesional puedan contribuir al desarrollo de sus comunidades de origen. Bioforsk ha participado en el desarrollo y fortalecimiento de las bases cientificas en Nematologia de Plantas en UAC-Tiahuanaco. Agricultores en Tiahuanaco experimentaban bajos rendimientos en la producción de hortalizas. Un muestreo de nemátodos parásitos de plantas se realizo para dar apoyo a los agricultores de esta area. Muestras de suelo y plantas se recolectaron en 1999. En Todas las muestras se encontraron nemátodos parásitos de plantas. Veinticuatro muestras conteniendo suelo y plantas provienen de papa (Solanum spp.) y otros cultivos andinos. Diecisiete muestras fueron de invernaderos rústicos. Veintiun generos de nemátodos parásitos de plantas se encontraron. Los mas frecuentes fueron nemátodo del quiste de la papa Globodera rostochiensis y el nemátodo del rosario Naccobus sp. (54 %), seguidos por el nemátodo de las lesiones Pratylenchus spp., nemátodo espiral Helicotylenchus sp. Tylenchus sensu lato(41 %), nemátodo del anillo Criconemella sp. (34 %), stunt nemátodos Tylenchorhynchus spp. (29 %) y por ultimo el nemátodo agallador Meloidogyne sp. (19 %). El studio indica que nemátodos fitoparásitos tienen un efecto drastico en el rendimiento y la producción de hortalizas.

Sammendrag

Agrobacterium-mediated transformation for poinsettia (Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch) is reported here for the first time. Internode stem explants of poinsettia cv. Millenium were transformed by Agrobacterium tumefaciens, strain LBA 4404, harbouring virus-derived hairpin (hp) RNA gene constructs to induce RNA silencing-mediated resistance to Poinsettia mosaic virus (PnMV). Prior to transformation, an efficient somatic embryogenesis system was developed for poinsettia cv. Millenium in which about 75% of the explants produced somatic embryos. In 5 experiments utilizing 868 explants, 18 independent transgenic lines were generated. An average transformation frequency of 2.1% (range 1.2-3.5%) was revealed. Stable integration of transgenes into the poinsettia nuclear genome was confirmed by PCR and Southern blot analysis. Both single- and multiple-copy transgene integration into the poinsettia genome were found among transformants. Transgenic poinsettia plants showing resistance to mechanical inoculation of PnMV were detected by double antibody sandwich enzyme-linked immunosorbent assay (DAS-ELISA). Northern blot analysis of low molecular weight RNA revealed that transgene-derived small interfering (si) RNA molecules were detected among the poinsettia transformants prior to inoculation. The Agrobacterium-mediated transformation methodology developed in the current study should facilitate improvement of this ornamental plant with enhanced disease resistance, quality improvement and desirable colour alteration. Because poinsettia is a non-food, non-feed plant and is not propagated through sexual reproduction, this is likely to be more acceptable even in areas where genetically modified crops are currently not cultivated.