Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Hanne SickelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten undersøker status for Askeladden-lokaliteter og SEFRAK-bygninger på et utvalg av tilfeldige flater spredt i jordbrukslandskapet i Norge. Flatene er 1 km² store. Observasjonene er gjort fra flyfoto med stereo/3D-visualisering. Over en femårs periode har 0,6 % av Askeladden-lokaliteter blitt borte/fjernet. Av stående SEFRAK-bygninger er 2 % blitt borte og ca. 1 % er blitt til bygningsruin. Av SEFRAK-objekter registrert som bygningsruin er 19 % blitt borte i løpet av femårs perioden.
Forfattere
Anders Mahlum Melås Marit Aursand Ida Grong Aursand Bjørn Eidem Silje Forbord Gunn Turid Kvam Roald Sand Inger Beate Standal Grete Stokstad Egil Petter Stræte Margareth ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Innlandet. Innlandet er delt i tre områder. Inndelingen er basert på den dominerende jordbruksregionen i hver kommune. En inndeling etter sentralitetsindeksen fra SSB er benyttet for noen av resultatene. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.
Foredrag – 3Q: Overvåking av vipa i jordbrukslandskapet – et landskapsperspektiv.
Christian Pedersen
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ecological rarity, characterized by low abundance or limited distribution, is typical of most species, yet our understanding of what factors contribute to the persistence of rare species remains limited. Consequently, little is also known about whether rare species might respond differently than common species to direct (e.g., abiotic) and indirect (e.g., biotic) effects of climate change. We investigated the effects of warming and exclusion of large herbivores on 14 tundra taxa, three of which were common and 11 of which were rare, at an inland, low-arctic study site near Kangerlussuaq, Greenland. Across all taxa, pooled commonness was reduced by experimental warming, and more strongly under herbivore exclusion than under herbivory. However, taxon-specific analyses revealed that although warming elicited variable effects on commonness, herbivore exclusion disproportionately reduced the commonness of rare taxa. Over the 15-year duration of the experiment, we also observed trends in commonness and rarity under all treatments through time. Sitewide commonness increased for two common taxa, the deciduous shrubs Betula nana and Salix glauca, and declined in six other taxa, all of which were rare. Rates of increase or decline in commonness (i.e., temporal trends over the duration of the experiment) were strongly related to baseline commonness of taxa early in the experiment under all treatments except warming with grazing. Hence, commonness itself may be a strong predictor of species’ responses to climate change in the arctic tundra biome, but large herbivores may mediate such responses in rare taxa, perhaps facilitating their persistence.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Klimaendringene er i ferd med å redusere det biologiske mangfoldet både i arktiske områder og høyfjellet. Nå har forskere funnet ut hvordan store planteetere som moskus og villrein kan være med på å sikre overlevelsen til de sjeldne artene.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag