Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det multifunksjonelle jordbruket produserer ikke bare mat, men også fellesgoder som matvareberedskap, kulturlandskap, miljøgoder og levende bygder. Dette er ingen ny tankegang, men begrepet «multifunksjonalitet» brukes både i nasjonal og internasjonal sammenheng til å legitimere norsk landbrukspolitikk. Mye av den økonomiske forskningen rundt jordbrukets multifunksjonalitet har dreiet seg om det teoretiske fundamentet for multifunksjonalitet og koblingen mellom matvareproduksjon og produksjon av fellesgoder (såkalt «jointness»). Denne koblingen er sentral når det gjelder å vurdere hvorvidt det trenges matproduksjon til å produsere fellesgoder. Dette prosjektet tar en alternativ tilnærming ved å legge vekt på den empiriske delen av multifunksjonalitet. Hovedresultatet av prosjektet er utviklingen av et sett av såkalte multifunksjonalitetsindikatorer som skal kunne brukes til å vurdere sammenhengen mellom jordbrukets multifunksjonalitet og økonomiske virkemidler i jordbrukspolitikken. Indikatorene skal kunne brukes som grunnlag for beslutningsprosesser i jordbrukspolitikken. Jordbrukets multifunksjonalitet er ikke noe klart definert begrep. I dette prosjektet har det vært nødvendig å avgrense begrepet både på grunn av manglende tilgjengelighet av data for enkelte multifunksjonalitetsaspekter og i forhold til begrensinger knyttet til det modellsystemet multifunksjonalitetsindikatorene har blitt definert for. Indikatorene er bygget inn i den europeiske jordbruksmodellen CAPRI (Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis). I tillegg har landskapsinformasjonssystemet 3Q (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) blitt brukt til å visualisere landskapseffekter av politikkendringer. Det er utviklet indikatorer for følgende områder av multifunksjonalitet (antall indikatorer i parentes): • Matvareberedskap (10) • Landskap (8) • Miljøbelastning (6) • Levende bygder (3) […]
Sammendrag
There is increasing awareness of the need to monitor trends in our constantly changing agricultural landscapes. Monitoring programmes often use remote sensing data and focus on changes in land cover/land use in relation to values such as biodiversity, cultural heritage and recreation.Although a wide range of indicators is in use, landscape aesthetics is a topic that is frequently neglected. Our aim was to determine whether aspects of landscape content and configuration could be used as surrogate measures for visual landscape quality in monitoring programmes based on remote sensing.In this paper, we test whether map-derived indicators of landscape structure from the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes are correlated with visual landscape preferences. Two groups of people participated: (1) locals and (2) non-local students.Using the total dataset, we found significant positive correlations between preferences and spatial metrics, including number of land types, number of patches and land type diversity. In addition, preference scores were high where water was present within the mapped image area, even if the water itself was not visible in the images.When the dataset was split into two groups, we found no significant correlation between the preference scores of the students and locals. Whilst the student group preferred images portraying diverse and heterogeneous landscapes, neither diversity nor heterogeneity was correlated with the preference scores of the locals.We conclude that certain indicators based on spatial structure also have relevance in relation to landscape preferences in agricultural landscapes. However, the finding that different groups of people prefer different types of landscape underlines the need for care when interpreting indicator values
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Harald Bratli Wenche E. Dramstad A. Edvardsen Gunnar Engan Wendy Fjellstad Einar Heegaard Oddvar Pedersen Heidi SolstadSammendrag
Knowledge of variation in vascular plant species richness and species composition in modern agricultural landscapes is important for appropriate biodiversity management. From species lists for 2201 land-type patches in 16 1-km2 plots five data sets differing in sampling-unit size from patch to plot were prepared.Variation in each data set was partitioned into seven sources: patch geometry, patch type, geographic location, plot affiliation, habitat diversity, ecological factors, and land-use intensity.Patch species richness was highly predictable (75% of variance explained) by patch area, within-patch heterogeneity and patch type. Plot species richness was, however, not predictable by any explanatory variable, most likely because all studied landscapes contained all main patch types ploughed land, woodland, grassland and other open land and hence had a large core of common species.Patch species composition was explained by variation along major environmental complex gradients but appeared nested to lower degrees in modern than in traditional agricultural landscapes because species-poor parts of the landscape do not contain well-defined subsets of the species pool of species-rich parts.Variation in species composition was scale dependent because the relative importance of specific complex gradients changed with increasing sampling-unit size, and because the amount of randomness in data sets decreased with increasing sampling-unit size. Our results indicate that broad landscape structural changes will have consequences for landscape-scale species richness that are hard or impossible to predict by simple surrogate variables.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2005
Sammendrag
NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet.Denne rapporten presenterer de første beregninger av endringer i Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche E. Dramstad Rune Halvorsen Økland Harald Bratli Wendy Fjellstad Gunnar Engan Tonje Økland Oddvar Pedersen Einar Heegaard Heidi SolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag