Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd Vangen Nina Hovden Sæther Ann Norderhaug Mona G. Holtet Øystein Holand Erling Fimland Hanne Sickel Anne Karin HufthammerSammendrag
Boka gir en framstilling av hest, småfe, storfe og reinsdyr i Norge. Fokuset er historikk, bevaring, skjøtsel, innvirkning på kulturlandskap og bevaringsarbeid av gamle raser. Husdyra har satt sitt preg på Norge, både ved å gi livsgrunnlag til befolkningen fra tidlige tider og fram til i dag, men også ved å forme landskapet rundt oss. Blant de beitende husdyra våre finner vi en blanding av gamle norske raser og moderne raser preget av intensiv avl. Sammen danner de grunnlag for husdyrhold i alle landets deler og er stadig med på å forme kulturlandskapet. For noen tiår siden var flere av de gamle rasene i ferd med å forsvinne og kunnskapen om dem likeså. Gradvis har interessen tatt seg opp, og det drives i dag et imponerende bevaringsarbeid. Norge har både internasjonale forpliktelser så vel som et kulturhistorisk ansvar for å sikre disse rasene også i framtida. I denne boka forteller ulike forfattere om rasene, deres historikk og særpreg, Norges kulturlandskap, næringer som baserer seg på nasjonale raser og Norges bevaringsarbeid og internasjonale forpliktelser. Boka er utgitt av Tun Forlag AS og støttet av Statens landbruksforvaltning og Norsk genressurssenter.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpen landskapet.
Forfattere
Wendy FjellstadSammendrag
Kulturlandskapets fuglearter sliter i Europa, noe som primært ser ut til å være forårsaket av intensive driftsformer i landbruket. Kunnskapen om fugleartenes bestandsutvikling har vi fått fra overvåkingsprosjekter i de ulike land. Medlemmene i de ulike europeiske fuglevernorganisasjonene yter med sin deltakelse en unik innsats for å få fram denne viktige kunnskapen. Det å kunne identifisere fuglene på sangen deres er en ettertraktet og verdifull kompetanse! I Norge er det 3Q-prosjektet til Norsk institutt for skog og landskap (tidligere NIJOS) som bedriver overvåking av fuglene i kulturlandskapet.
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
At jordbrukslandskapet i Norge forandrer seg er ikke noe nytt fenomen. Faktum er at dette nærmest har vært en kontinuerlig prosess med ulike faser opp gjennom historien. I enkelte perioder, som for eksempel i årene først på 1900-tallet med stor arbeidsledighet, høy utvandring, og et sterkt politisk fokus på nasjonens potensiale for sjølberging, ble jordbruket mange steder sett på som et virkemiddel for å beholde unge mennesker på bygdene samt å gi dem meningsfullt arbeid. Utfordringen var å gi dem jord å dyrke, så i denne perioden ble det igangsatt og gjennomført omfattende bureising og nydyrkingsprosjekter over hele landet, med statlige tilskudd. Noen tiår senere var fokus rettet mot effektivisering og intensivering av jordbruksproduksjonen. Dette resulterte blant annet i en omfattende bakkeplanering og bekkelukking særlig i områder egnet for korndyrking. Det var viktig at jordene var store og flate og ikke små og oppbrutte av åpne grøfter, åkerreiner og bekker. De skulle nemlig være egnet for drift med store maskiner, ettersom traktoren nå hadde erstattet hesten i norsk jordbruk. Også disse landskapsendringene foregikk i stor grad med statsstøtte.
Forfattere
Einar Heegaard Rune Halvorsen Økland Harald Bratli Wenche Dramstad Gunnar Engan Oddvar Pedersen Heidi SolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpne landskapet.
Sammendrag
Utkastet til skjøtselsplan for Kjellerhaugvatnet naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet og våtmarka, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet med utgangspunkt i NIJOS vegetasjonskartlegging over Vega. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet i Kjellerhaugvatnet i form av sambeite med storfe og sau, samt tynning og rydding av busker og kratt for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpen landskapet. Et spesielt fokus bør rettes mot tiltak som kan legge tilrette for å bedre våtmarksfuglenes forutsetning for hekking. Over halvparten av fugleartene som er knyttet til våtmark på Vega har hatt en nedgang i hekkebestand, flere av dem dramatisk og andre er nå helt borte fra Vega.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Skogsholmen-området baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for hovedøya, samt for Store Buøya og Slåtterøyan. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Skogsholmen-området i form av storfebeite og etablering av slåtteeng og åker på Skogsholmen, samt sauebeiting på Store Buøya og Slåtterøyan.
Forfattere
Klaus Mittenzwei Wendy Fjellstad Wenche E. Dramstad Ola Flaten Arnt Kristian Gjertsen Maria Loureiro Sjur Spildo PrestegardSammendrag
In recent years the objectives of agricultural policy have shifted from a principal focus on production and income towards agriculture\"s provision of public goods summarized by the term ‘multifunctionality\". Agricultural sector models, which are important tools for policy advice, need to be adjusted in order to maintain their relevance and reliability in accordance with policy changes. This paper investigates the strengths and limitations of incorporating multifunctionality indicators in the agricultural sector model Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis (CAPRI) by reviewing the existing literature and incorporating such indicators in the model. Multifunctionality indicators are developed and implemented for four selected aspects of multifunctionality: food security, landscape, environmental concerns and rural viability. By running different policy reform scenarios, it is shown that indicators closely related to the underlying economic variables of the sector model may provide useful to describe the effects of policy reforms on agriculture\"s multifunctionality. However, these indicators do not completely cover the selected aspects of multifunctionality. In order to yield a broader coverage, this paper proposes to strengthen interdisciplinary research by linking agricultural sector models with other model systems like farm-based economical-ecological models, regional economic models or landscape information systems.