Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Sammendrag

WOOL QUALITY OF NORWEGIAN WHITE SPÆL SHEEP BREED Lise GRØVA 1), Inger Anne Boman 2) 1) NIBIO, Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; lise.grova@nibio.no 2) NSG, Norwegian sheep and goat association, Postboks 104, N-1431 Ås The Norwegian White Speal Sheep are characterised by their fluke-shaped and tapered short tail, dual-coated wool and the ability to thrive under harsh environmental conditions. The income in Norwegian sheep farming comes from lamb meat, wool and pelts. Today, wool is of minor economic importance, commonly accounting for less than 10% of the income. However, the interest of wool as a sustainable and local fibre is increasing. Wool quality traits of the Norwegian White spæl breed has been reported to be declining; i.e. an increase in medulated fibres and in kemp. To address this challenge, there has been developed and incorporated 1) wool quality assessment tutorials for farmers and breeders, 2) included heritability estimates of wool fleece weight and quality class in index calculations, and 3) conducted OFDA analysis of wool from breeding rams for three consecutive years. The work was initiated by the research-project KRUS - Enhancing local wool value chains in Norway (NFR 244618/E50) and has been carried out by NIBIO, the Norwegian Sheep Breeders Association (NSG), Animalia and Norilia. Wool quality assessment tutorials for farmers and breeders are available as a.pdf and video for free download from NSG webpage (nsg.no). A ‘wool evaluation kit’ with a magnifier is available for purchase, also from NSG. Implementing index estimates was made possible when including fleece weigh and fleece classification from all sheared lambs at slaughter into the Norwegain National Sheep Recording system. Further, OFDA analysis were conducted on wool from breeding rams collected autumn 2015, 2016 and 2017. The wool samples were analysed using the optical FD analyser (OFDA100; BSC Electronics Pty Ltd, Western Australia, Australia). OFDA analysis is conducted to describe wool quality traits, development of quality traits over time and also development of quality traits at different age of breeding rams. Preliminary results from this study will be presented at the conference. Keywords: sheep, wool quality, Norwegian white spæl, dual felt, double-coat

Sammendrag

Beiteskader fra gås, her grågås (Anser anser), er et økende problem for små, mellomstore og store årdsbruk flere steder i Norge. Beiteskadene har økt i takt med den økende bestanden av grågås de siste tiår, som kan skyldes en rekke faktorer, blant annet klimaendringer. Beiteskader fra gås kan deles inn i 1) tap av grovfôr (gress), 2) tap av spirer og såkorn, 3) store mengder avføring som reduserer kvaliteten på innhøstet fôr, 4) nedtråkking av gress/spirer og 5) spredning av frø fra uønskete planter og vekster. I dette prosjektet har vi kartlagt omfanget av beiteskader på grovfôrproduksjon på Musvær og estimert det økonomiske tapet gårdsdriften påføres. Musvær er en øygruppe som ligger ytterst mot havet, vest for Kvaløya i Troms. Gårdsdriften på Musvær har i de siste årene blitt mer påvirket av gåsebeiting. Som et avbøtende tiltak mot beiteskader har prosjektet sett på effekten av skadefelling av grågås, gjennomført etter en detaljert plan. Vi ønsket å estimere antallet grågås som minimum må felles for å oppnå en avbøtende effekt. Prosjektet konkluderer med at grågåsa på Musvær kan spise opp mot halvparten av gresset på et jorde og legge igjen betydelig mengder med ekskrementer om gjessene tillates å beite fritt. Et testforsøk viste at ekskrementer fra grågås kan ligge uberørt på et jorde i opptil 2 måneder og vil derfor kunne komme med i både første og andre slått. Tapet av grovfôr på det hardest beitede jordet utgjorde ca. NOK 30 000 estimert fra første og andre slått tilsammen, beregnet når det må erstattes med innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Siden dette jordet var så tilgriset av ekskrementer fra grågås at bøndene ikke vil høste det som fôr til husdyra sine, og jordet ansees som tapt, er det reelle tapet betydelig høyere. Uten skadefelling på nærliggende arealer vil antall gjess som beitet på dette arealet antakelig vært større og tapene enda større.....