Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende tapstall i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdomen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det tatt prøver av kadaver, sjuke dyr og lam i besetninger med høye uforklarlige tap. Prøvene viser at smitte med bakterien Anaplasma phagocytophilum som forårsaker sjodogg er utbredt og at flere varianter av bakterien er til stede.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag på Husdyrforsøksmøtet 2009
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Foredrag på ISVC2009
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av utvikling av bestanden og estimere en sannsynlig bestand før jakt 2009 i Jølster kommune.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Gi noen anbefalinger for forvaltningen av hjort i Jølster.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Jølster kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Både sett hjort registreringene og avskytningstalla tyder på en vesentlig økning i hjortebestanden i løpet av de senere åra. I løpet av åra fra 1990 til 2002 økte avskytningen i snitt med 12,4 % årlig, noe som indikerer en høy bestandsvekst. Avskytningen har også økt mye de siste par åra (12,8 % i 2008 og 10,3 % i 2007) etter noen år med relativt jevnt uttak (2002-2006), og gjennomsnittlig årlig økning i uttaket er i perioden 2002-2008 på 3,9 %, noe som er "mer" normalt. Sett hjort registreringene tyder på sammensetningen i bestanden er rimelig stabil. Hvis man sammenholder denne utviklingen (stabil andel bukker) med at den faktiske avskytningen som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen (eller en relativ høy positiv innvandring av bukk til deler eller hele kommunen). Sett hjort talla tyder på en noe variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men trenden er stabil selv om gjennomsnittsvekta er nedadgående for de yngre kollene. Både avskytningsmønsteret og alderssammensetninga blant felte dyr kan tyde på en noe lav snittalder i stående bestand, på grunn av lav felling av unge dyr (les kalver) relativt sett over tid. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor og gitt en bestandsøkning på 3-7 % årlig i løpet av de siste 6 åra, har vi beregna at Jølster kommune har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 2800 ± 200 dyr før jakt i 2009. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 473-756 ± 70 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Jølster kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det foregår en historisk stor satsning for å øke kunnskapen om hjorten og hjortens areabruk i Norge. For tida er det flere regionale prosjekter som undersøker hjortens arealbruk med bruk av GPS halsbånd. Det foregår også et forskningsprosjekt som samler og setter de regionale prosjektdataene inn i en større sammenheng. Vi håper på et "kvantesprang" i kunnskapen om hjorten i åra som kommer!
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vokterhund ble prøvd som forebyggende tiltak i en sterkt gaupeutsatt sauebesetning. Hunden ble brukt til å vokte søyer og lam på inngjerdet beite vår og høst, samt til patruljering (løs i lag med hundefører) på tett skogsbeite gjennom sommeren for øvrig. Lammetapene i besetningen ble redusert signifikant fra 26 % til 15 % ved bruk av vokterhund, regnet som gjennomsnittlig tap de to årene før og etter at vokterhund ble introdusert. Tiltaket har trolig ennå større potensial, da den forebyggende effekten nesten utelukkende kan tilskrives vokting på det inngjerdete kulturbeitet. Utfordringen blir å få dette tiltaket til å fungere bedre på tett skogsbeite.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vi forventer en del positive effekter av endret klima for nordnorsk husdyrproduksjon, særlig med tanke på lengre beitesesong og enklere husløsninger. Men det er viktig å forberede seg på- og jobbe for å redusere virkningen av de negative effektene, særlig med tanke på dyresjukdommer og dyrevelferd. Det er også viktig å forske på de klimasmarte metodene som kan redusere og/eller utnytte klimagassutslippene fra husdyrholdet.
Sammendrag
I Kraksletta sankelag har Bioforsk i samarbeid med Helsetjeneste for sau og Statens naturoppsyn gått inn med en tiltakspakke for å redusere totaltapene av sau og lam på beite. Tiltak har vært helse- velferdsvurdering på besetningsbasis, fôringsrådgiving, bestandsregistreringer av rovvilt, beitetaksering, kartlegging av mikromineralstatus, uttak av rødrev og utdanning av kadaversøkende hunder. Tapene er forventet å gå ned over tid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsreduserende effekt, kostnader og ulemper ved ulike forebyggende tiltak mot tap av sau og rein til rovvilt ble gjennomgått.