Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Growth of Norway spruce (Picea abies) trees and nitrogen deposition were analysed at about 500 forest plots throughout Norway in six fiveyear periods from 1977 to 2006. Growth was calculated from five repeated calliper measurements of all trees during this period and using treering series from increment cores of a subsample of trees. From the growth data a `relative growth` variable was extracted, being the deviation in % between observed and expected growth rates. The expected growth was estimated from growth models based on site productivity, age and stand density at each plot. The plots were categorized into four age classes. The nitrogen deposition was estimated for each plot for the same five year periods by geographical interpolation of deposition observations at monitoring stations made by the Norwegian Institute for Air Research. Nitrogen deposition from 1977 to 2006 ranged from 1 to 24 kg/ha/yr at the study plots, with about 15 kg/ha/yr in the southernmost region and 3 kg/ha/yr in the northern region of Norway. For the entire 30year period we found a long term relationship between growth and nitrogen deposition, corresponding to a forest growth increase of 0.7% per kg total nitrogen deposition per hectare and year (r2 = 0.13). This is in line with studies carried out on other data sets and for shorter time periods. This apparent fertilizing effect was most pronounced for the youngest forest, while the effect was weak for the oldest forest. The growth increase was observed in the southernmost part of Norway, the region with the highest nitrogen deposition. However, the relationship between nitrogen deposition and growth varied considerably between the time periods. In two of the periods the relationship was slightly negative: these periods corresponded well with summer droughts occurring in the southernmost part of Norway. Drought, as well as other climatic factors, will influence the shortterm variations in forest growth and may obscure the fertilizing effect of nitrogen deposition in some periods. In conclusion, nitrogen deposition has most likely increased growth in Norway spruce in southern Norway. However, our study also shows that inferences from such correlative studies should be drawn with care if the growth period is shorter than 10–15 years because climatic factors produce temporal variations in the relationship between nitrogen deposition and forest growth.
Sammendrag
Lukket hogst vil alltid medføre risiko for vindfellinger. Men den kan reduseres ved valg av bestand, tilpassing av hogstinngrepet og skogskjøtsel i og rundt bestandet. Norskog og Institutt for skog og landskap har gjennomført prosjektet «Vindfellingsfrekvens og trestabilitet ved lukkede hogster». Her har vi analysert 44 lukkede hogster på Østlandet med formål å finne sammenhenger mellom omfang av vindfall og ulike parmetre for inngrepet og bestandet.
Forfattere
Richard Fischer Martin Lorenz Michael Köhl Georg Becher Oliver Granke Alexey Bobrinsky Tatyana Braslavskaya Wim de Vries Matthias Dobbertin Philipp Kraft Daniel Laubhann Natalia Lukina Hans Dieter Nagel Gert Jan Reinds Hubert Sterba Svein Solberg Silvia Stofer Walter SeidlingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2008
Sammendrag
Produksjonen i våre biologiske systemer basert på sollys, CO2, vann og plantenæringsstoffer, skaper fundamentet for alt liv. I skogen er produksjonen av trevirke svært sentralt for utnyttelsespotensialet og utgjør det viktigste økonomiske grunnlaget for skogbrukets aktiviteter. Ved bruk av langsiktige feltforsøk og Landsskogtakseringens takstresultater er produksjonspotensialet for treslag og treslagsgrupper i kystskogene i Norge belyst. Produksjonsmessige effekter fra konvertering mellom treslag er også gitt en kort omtale.
Sammendrag
Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har vi gjennomført en deskriptiv analyse av hvordan ressursgrunnlaget er fordelt på klasser av eiendomsstørrelse. Samlet sett var arealdekningen i forhold til eiendomsregistret på 77 % slik at vi i denne analysen har fått med tyngden av skogeiendommene på” kysten”.
Sammendrag
Etter om lag 50 år med målrettet skogreising har kyst- og fjordstrøkene i Norge fått etablert et betydelig ressursgrunnlag, antakelig det største vi har hatt de siste 300 år. Situasjonen på kysten har særlig de siste 50 år vært preget av to viktige prosesser som har fått virket sammen i tid: En målrettet satsing på skogreising gjennom tilplanting av arealer, samt en redusert beitebruk av utmarka - med en betydelig gjengroing til følge. Det er i dag få tegn til at gjengroingen vil bremse opp. Skogreisingen på sin side har i to tiår har vært inne i en konsolideringsfase. Noen hovedtall for arealressursene er presentert og regionale utviklingstendenser er kommentert.
Forfattere
Wim de Vries Svein Solberg Matthias Dobbertin Hubert Sterba Daniel Laubhann Gert Jan Reinds Gert-Jan Nabuurs Per Gundersen Mark A. SuttonSammendrag
Nitrogennedfallet i skog virker gjødslende på skog, og fører derfor til økt karbonbinding. Så selv om nitrogennedfallet er en forurensning, så har det den positive effekt at det bidrar til å motvirke klimaendringene. Spørsmålet er hvor stor denne effekten er. Vi har i vårt EU/Forest Focus-prosjekt ”Assessment of the relative importance of nitrogen deposition, climate change and forest management on the sequestration of carbon at intensive monitoring plots in Europe” estimert denne effekten til å være omkring 30 kg ekstra bundet karbon for hver kg nitrogen som blir avsatt i skog...
Forfattere
Gro Hylen Lars Sandved DalenSammendrag
Nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser blir tatt opp igjen av skog, i trærnes stammer, greiner, nåler, blader og røtter. Men Kyotoavtalen gir Norge liten mulighet til å trekke skogens opptak av karbondioksid (CO2) fra i klimagassregnskapet. Effekten er også lite omtalt i offentlig debatt. Globalt står avskogingen for 17 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.