Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Vi prøver i denne artikkelen å gje eit oppdatert oversyn over det vi veit om pollinering i aktuelle eplesortar. Vi drøftar kva omsyn som må takast ved val av pollensort, og har sett opp ein tabell der ein kan gå inn og finne aktuelle kombinasjonar av hovudsort og pollensort. Målgruppe for artikkelen er dyrkarar og rettleiarar.
Sammendrag
Bruk av mjøldoggtolerante sorter er en av de mulighetene vi har til å hindre de stadig økende problemer med mjøldogg i agurk. Fem nye mjøldoggtolerante sorter ble vurdert i forhold til målesorten `Indira` i et høsthold med nedsenking og bruk av kunstig lys. Det viste seg at de nye sortene ikke nødvendigvis er noe bedre alternativ enn de vi til vanlig bruker.
Sammendrag
Fire nye tomatsorter ble vurdert i forhold til målesortene "Aromata" og "Espero". Resultatene viser at "Cedrico" er en lovende nykommer med god avling med faste frukt og god holdbarhet. Det ble også konstatert noen mindre positive egenskaper. Dessverre er ingen av sortene perfekte.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Vannforbruk og virkningen av vanningsteknikk og dyrkingsforhold på avling og avrenning i agurk og tomat.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Som en del av prosjektet - Produktivitets- og kvalitetsøkning i agurk og tomat" ble vannforbruk og avrenning registrert i ulike gartnerier. Resultatene viste at gartnerne har blitt mer oppmerksommme på vanningen. Tomatgartneriene som var med i prosjektet har klart å redusere avrenningen til 20 prosent
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Praksis har vist at riktig vanning kan være svart så vanskelig. I et forsøk på å gjøre vanningen bedre er det gjennomført en registrering av plantenes daglig vannforbruk og på bakgrunn av dette utviklet enklet regler for vanntilførsel. Arbeidet er gjennomført av Planteforsk Særheim forskingssenter.
Sammendrag
Wild-growing populations of cloudberry was used as basis for breeding. In cloned genotypes, the characters berry size (flower size of males), number of flowers, and growth speed were observed, and broad sense heritability (h²) was estimated. Based of index scores, the best females (An 276 - "Fjordgull" and If 542 - "Fjellgull") and males (An 30 - "Apollen" and An 248 - "Apolto") were selected for commercial use.
Sammendrag
Grimsby gartneri, Hobøl i Østfold, produserer i dag friske jordbær til markedet i perioden november - mai. Produksjonsmåten som er utviklet er spesiell ved at det blir høstet tre avlinger på de samme jordbærplantene gjennom en sesong. I dette delprosjektet har vi blant annet sett på muligheten for å stabilisere og øke avlingen i november -desember. Dette ble gjort ved å prøve virkningen av ulike plantekvaliteter, og manipulering av plantene for om mulig å danne flere sidekroner og dermed flere blomsterklaser og bær. Barrotplanter gitt 2 uker kortdag ga like gode resultater som bruk av produksjonsklare planter. Artikkelen diskuterer muligheter og utfordringer ved vinterproduksjon av jordbær
Sammendrag
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Sammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og mogningsgrader i feltforsøk og som vekstmedium til karplanter i åra 1999 og 2000. Fersk kompost i trerekkjene nytta som dekkemiddel i frukthagar var spirehemmande på frøugraset første året. Nitrogen vart frigjort og teke opp av trea. Mogen kompost som tilskot i jorda ved planting av prydtre og innblanding ved etablering av plen hadde positiv verknad på tilveksten. Innblanding av 7,5 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost i jorda hemma ikkje oppspiringa av gras. Særleg fersk kompost i mengdetilhøve 25 og 50 % i blanding med veksttorv hemma tilveksten sterkt av både plommetre, jordbærplanter og blåkorg i karforsøk. Den negative verknaden av kompost i vekstmedia kan rettast opp med gjødsling og bruk av mogen kompost.