Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Jordbærplanta har en vekst- og utviklingsrytme som er nøye kontrollert av og synkronisert med de ytre klimatiske miljøforholda, særlig temperatur og daglengde (Heide, 1977), og dette fører til at denne rytmen er sterkt årstidsbundet i naturen. Vegetativ vekst så vel som blomstring og vinterkvile er nøye regulert av disse miljøfaktorene. Forståelsen av dette er viktig blant annet for å kunne utvikle jordbærproduksjon utenom vanlig sesong.
Sammendrag
A system for winter greenhouse production of strawberries was developed in Norway. Plants of the June-bearing cultivar `Korona" were artificially induced to flower with short-day (SD) treatments. Plants were induced to flower three times: in July, in September and in December, and were harvested from November to June. Three-week old strawberry plants exposed to fourteen 12-hour SD cycles in May, were compared to non-treated plants (control) and large, cold-stored tray-plants. Photoperiod preconditioned plants produced significantly more branch crowns than control plants, but less than cold-stored tray-plants. Preconditioned plants produced more fruits than control plants, but the difference was not significant. Cold stored tray-plants had the highest total yield. Large multiple-crown, cold-stored tray-plants are of variable quality and expensive in Norway. Photoperiodic preconditioning is potentially useful for increasing strawberry productivity and therefore the profitability of a winter greenhouse production system.
Sammendrag
Growth cessation and dormancy development in autumn are important adaptive responses of plants for survival in cold climates. This requires the timely sensing and transduction of a seasonal environmental signal, which for most species, including strawberry, is the decreasing daylength of autumn. However, in strawberry plants the dormant state is only quantitative and can be considered a state of semidormancy. Thus, the so-called dormant plants developing under prolonged short day (SD) conditions in autumn retain the capability for growth, albeit at a reduced rate. Dormancy and flowering responses of the strawberry cultivars Korona and Elsanta were studied in controlled environments. Plants were exposed to short day for 5 weeks at temperatures ranging from 9 to 27°C, and subsequently forced at short and long day at 18ºC. Effects on leaf and inflorescence growth and runner formation were recorded. Results from these and further experiments with prolonged short day exposure at temperature of 6 and 15ºC, will be presented and discussed.
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet hatt som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80º ved 0,5 MPa viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. En avstand lik 100 mm til de nærmeste bladene gav best resultat ved første sprøyting, mens en avstand lik 200 mm var best for senere sprøytinger, spesielt med tanke på variasjoner i plantestørrelse i feltet. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig resultat ved tidlig sprøyting, selv om visuell dekkevne grunnet de større dråpene var noe redusert. Da avdriften er størst ved tidlig sprøyting, vil slike dyser være et godt alternativ for å redusere avdriften. DG-dysene gav et gjennomsnittlig resultat også for store planter.
Sammendrag
I feltforsk ved Bioforsk Ullensvang har det vorte gjennomført utprøving av grunnstammene Marianna GF 8-1, Pixy , Wangenheim og St. Julien A poda på plommesortane Avalon, Edda, Excalibur, Jubileum, Reeves og Victoria. Tre vart planta som grønpisker sommaren 1999 med 2 x 4,5 m planteavstand og forma som spindeltre. Trea vart stelte som ei tradisjonell handelsplanting. Trea kom i bering i 2002. Årleg har det vorte registert stammetverrmål, avling og fruktkvalitet. Grunnstammene regulerte tilveksten til dei ulike sortane. Størst tilvekst på trea gav grunnstammene St. Julien A og Marianna GF 8-1 i middel for dei seks sortane. Wangenheim var den mest svaktveksande grunnstamma. Samla for dei fire første avlingsåra gav grunnstammene St. Julien A og Pixy størst avling bortsett for til sorten Excalibur. Til sorten Reeves gav Pixy størst avling. Sortane Victoria og Avalon gav høgaste avling og Edda lågast i middel av desse fire grunnstammene. Fruktstorleiken var ikkje påverka av dei ulike grunnstammene. Sortane Avalon, Excalibur, Reeves og Jubileum hadde størst frukter. Innhaldet av oppløyst tørrstoff var generelt høgt for alle sortane og var ikkje påverka av dei ulike grunnstammene. Sortane Edda og Avalon hadde høgast innhald av oppløyst tørrstoff.
Sammendrag
Epleavlingane varierer frå år til år på grunn av vekselbering der avlinga i bereåret er mykje større og ofte med redusert fruktstorleik og kvalitet enn i kvileåret. Avlinga kan regulerast med kjemiske middel eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet. I det 3-årige prosjektet” Vekselbering i eple - årsaker og tiltak” vart det gjennomført mange feltforsøk med å etablera optimale avlingar med hand eller kjemisk. Indre Hardanger Forsøksring var prosjekteigar og med Planteforsk Ullensvang som fagleg prosjektleiar. Fire ulike avlingsnivå vart etablerte med hand under både blomstringa og ein månad seinare i tre samanhengande år på dei same trea på eplesortane Summered og Aroma. Dei trea der avlingspotensialet vart fjerna heilt anten ved å ta bort alle blomane eller karten, gav flest blomeklasar pr tre året etter jamført med tre som hadde avling. Blometalet pr. tre vart sterkast redusert året etter di høgare avlingsnivået var og di seinare avlingsreguleringa vart utført. Fruktene var størst ved tynning under blomstringa. Fruktvekta og mengda av oppløyst tørrstoff i fruktene vart redusert med aukande avlingsnivå på trea. Høveleg avlingsnivå med god fruktkvalitet for eplesortane Aroma og Summered poda på grunnstamma M9 er om lag 6 frukter pr. cm2 stammetverrmål. Dette svarar til eit frukttal pr. tre som er om lag lik planteavstanden mellom trea i cm. Tynningsmidlane Cerone (ethephon), ATS (ammoniumthiosulfat), soyaolje og MaxCel (plantehormonet 6-benzyladenin) vart prøvde til fleire eplesortar. Cerone regulerte avlinga ved sprøyting både under blomstringa og på karten. Kvaliteten vart heva og mengda med blomsterknoppar vart auka på trea året etter. Middelet er krevjande i bruk med krav til rett dosering og temperatur og eplesortane har ulike doseringskrav. ATS gav variabelt tynningsresultat med i tillegg noko skade (sviding) av bladkantar. Både soyaolje og MaxCel gav for svak tynningseffekt.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Rain covers protect sweet cherries against rain cracking and reduce disease pressure. It is important in order to achieve high quality sweet cherries in many cherry-producing regions worldwide. Many different designs to variable costs are available at the market. Tree covers that are wind stable and economically feasible are a demand for the fruit growers.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rotugras skaper ofte problemer i økologiske omløp dominert av korn. I de beskrevne forsøkene har vi sett på ulike metoder for bekjemping av åkertistel (Cirsium arvense) og andre rotugras i ettårig grønngjødslingseng. Mest fokus har vi gjort på kombinasjonen vårbrakking før såing av grønngjødslingsvekst.