Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført forundersøkelser av fisk og inntrengning av saltvann i Hølenelva. Undersøkelsene har blitt utført i perioden mai-september 2020. Gjennomførte undersøkelser dokumenterte periodisk saltvannsinntrengning opp til Hølendalen bruer. Brakkvannsområdet under bruene er derfor ikke gyte- og oppvekstområde for sjøørret og laks. Større ungfisk vil kunne utnytte området til næringssøk. Fiskeundersøkelsene på to stasjoner i Hølenelva viste høy tetthet av laks- og sjøørretunger. Med basis i gjennomførte undersøkelser, kunnskap om laks- og sjøørret i mindre elver på Østlandet samt informasjon om planlagte sikringsarbeider, er det gitt råd og vurderinger for å gjøre anleggsgjennomføringen så skånsom som mulig for fisk og andre vannlevende organismer.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune har NIBIO overvåket vannkvaliteten av renset smeltevann fra snødeponiet på Åsland. Overvåkingen har vist at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt for alle vannprøver i perioden fra mars fram til oktober. Vannprøvene ble tatt ut ukentlig fram til mai, og deretter med to ukers og månedlige intervaller.I tillegg er det benyttet automatiske sensorer som måler vannføring, turbiditet, pH og ledningsevne som måler hvert kvarter. Gjeldende utslippskrav er 50 mg SS/l, 5 mg THC/l og pH[6-8].
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Klimaendringer antas å føre til mer nedbør, som kan resultere i økning av avrenning og tap av næringsstoffer. Denne rapporten presenterer resultater fra målinger foretatt ved Kvithamar lysimeterforsøk under både god og dårlig drenering. Resultatene viser, noe overraskende, at det er mindre grøfteavrenning ved dårlig drenering samtidig som tap av næringsstoff øker. Det er stor variasjon i både avrenning og tap av næringsstoffer mellom grøftene. Grunnvannsnivået ser ut til å endres fortere under gode dreneringsforhold. God drenering fører til mindre overflateavrenning, noe som har en positiv effekt på reduksjon av erosjon.
Forfattere
D. Vanella D.S. Intrigliolo S. Consoli G. Longo-Minnolo G. Lizzio R.C. Dumitrache E. Mateescu Johannes Deelstra J.M. Ramírez-CuestaSammendrag
The reliability of short-term weather forecast provided by COSMO model in simulating reference evapotranspiration (ET0) was evaluated in 7 study sites distributed in 4 countries (Italy, Norway, Romania and Spain). The main objective of the study was to assess the optimal scenario for calculating ET0, using the FAO-56 Penman-Monteith (PM) equation, by separately considering the accuracy in the use of “past” and “forecast” data input. Firstly, each forecasted variable (air temperature, Tair; relative humidity, RH; wind speed, u2; solar radiation, Rs) and ET0 were compared with in situ observations at hourly and daily scales. Moreover the seasonality effect in the forecast performance was evaluated. Secondly, simulated ET0 were computed every three days with: (i) a “past scenario” that used the observed data input measured in situ during the previous three days, (ii) a “forecast scenario” that used the forecasted input variables for the next three days; and compared with (iii) actual ET0 obtained from the in situ measured data. A general good agreement was found between observed and forecasted agro-meteorological parameters at the different explored time-scales. The best performance was obtained for Tair and Rs, followed by RH and u2. Globally, the comparison between ET0 from the measured and forecasted data input showed high performance, with R2 and RMSE of 0.90 and 0.68 mm d−1. ET0 simulations resulted more accurate using the “forecast scenario” (1.7% overestimation), rather than using the “past scenario” (2.6% underestimation). These results open promising perspectives in the use of forecast for ET0 assessment for different agriculture practices and particularly for irrigation scheduling under water scarcity conditions.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Hotranfeltet ligger i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Det totale arealet er på 20 000 daa, og i 2017 utgjorde jordbruksarealet 12 725 daa. Dyrket areal er dominert av korn (56 %). Bygg utgjør 96 % av kornarealet. Stubbareal gjennom vinteren utgjorde 23 % av totalarealet vinteren 2017/2018. Engarealet utgjorde 40 %. Antall gjødseldyrenheter i 2017 var 0,16 GDE/daa, en liten reduksjon sammenlignet med 2016 (0,18). Gjennom-snittet for hele perioden har vært 0,15 GDE/daa.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Skuterudfeltet er dominert av korndyrking. I 2017/2018 var årstemperaturen (6,1 °C), litt lavere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden (6,4 °C) mens årsnedbøren (956 mm) var litt større enn gjennomsnittet (906 mm). Års-avrenningen var på 641 mm som var cirka 100 mm mer enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden (551 mm). Nitrogen- og fosforgjødslingen i 2017 var omtrent likt gjennomsnittet for overvåkingsperioden. 61 % av jordbruks-arealet lå i stubb gjennom vinteren, betydelig mer enn for fjoråret og gjennomsnittet for hele overvåkingsperioden. Resten av arealet lå som pløyd, harvet eller sådd. Tap av fosfor (TP) og nitrogen (TN) var større enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden, mens tap av suspendert stoff (SS) var betydelig mindre enn gjennomsnittet. I 2017/2018 ble det påvist plantevernmidler i alle de 14 analyserte vannprøvene. Det ble til sammen gjort 48 funn av 12 ulike midler. Det ble påvist mellom 1 og 8 ulike midler i én enkelt prøve. Ugrasmidlet glyfosat ble analysert for og påvist i alle prøvene, men kun i konsentrasjoner som antas ikke å ha noen negativ effekt i vannmiljø (<MF-verdien). Ugrasmidlet propoksykarbazon ble påvist for første gang i feltet, og ett av funnene var i en konsentrasjon nær miljøfarlighetsverdien (MF).
Sammendrag
Klimaendringer vil føre til både mer nedbør og flere episoder med høy nedbørintensitet. En økning i nedbør kan føre til økning både i overflate- og grøfteavrenning. Spørsmålet blir hvordan grøftesystemer i Norge skal utformes når det må tas hensyn til denne økningen i nedbør. Rapporten presenterer resultater fra målinger av grunnvannsnivå og grøfteavrenning i et mindre forsøksfelt på Jæren i Rogaland. Et viktig formål med målingene har vært å få bedre forståelse av effekten av et etablert grøftesystem på variasjonen i grunnvannsnivå i perioder med mye nedbør, og evaluere grøftesystemets evne til å håndtere økt nedbør.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Nedbøroverskudd fører til en økning i grunnvannsnivået som kan ha negative innvirkninger på vekstutvikling og påvirke laglighet for jordarbeiding. Rapporten viser resultater fra en analyse foretatt på grøfteavrenning målt i JOVA-feltene Øvre Time, Vandsemb og Bye. Både flashinessindeksen og halveringstiden er beregnet. Flashiness-indeksen beskriver variasjonen i avrenningen, mens halveringstiden er tiden det tar å få redusert grøfteavrenningen til 50% av nivået ved starten av en resesjonsperiode. Resultatene viste at grøftesystemet reagerte svært raskt og dermed ser ut til å fjerne overskuddsvannet raskt ut av jordprofilet.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Nedbøroverskudd fører til en økning i grunnvannsnivået som kan ha negative innvirkninger på vekstutvikling og påvirke laglighet for jordarbeiding. Rapporten viser resultater fra en analyse oretatt på grøfteavrenning målt i JOVA-feltene Øvre Time, Vandsemb og Bye. Både flashinessindeksen og halveringstiden er beregnet. Flashiness-indeksen beskriver variasjonen i avrenningen, mens halveringstiden er tiden det tar å få redusert grøfteavrenningen til 50% av nivået ved starten av en resesjonsperiode. Resultatene viste at grøftesystemet reagerte svært raskt og dermed ser ut til å fjerne overskuddsvannet raskt ut av jordprofilet.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2018 – 31. oktober 2019. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).