Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Etter oppdrag fra AVINOR har Jordforsk og Aquateam vurdert miljomessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn, Lakselv. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og losmasser samt tilforsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljorisiko er det tatt utgangspunkt i en '\vorst ease"-situasjon. Banak lufthavn, Lakselv, ligger innerst i Porsangerfjorden ved tettstedet Lakselv i Porsanger kommune. Flyplassen ligger på elveavsetninger av sand ved utlopet av og langs Lakselva. Rullebanen og grontområdene langs banene er anlagt på stedegen sandjord. Grontområdene er dekket med tett gras- og urtevegetasjon. For store deler av flyplassen ligger grunnvannet i snitt ca. 1,5 111 under overflaten. Grunnvannsnivået antas å styres av vannstanden i Lakselva, men vil også kunne påvirkes av springflo. Resipientene for avrenning fra flyplassen er forst lokalt grunnvann og deretter den innerste delen av Porsangerfjorden, dvs. Brennelvfjorden og Vesterbotn. Befaring og kartstudier tilsier at det er lite sannsynlig at Lakselva vil tilfores forurensning fra avisingskjemikalier. Lakselva er et nasjonalt laksevassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging gjennom vcmeplan 3. Middelforbruket av glykol (I 00 %) til flyavising ved Banak lufthavn er 1,4 tonn per år, mens antatt maksimalt framtidig forbruk er satt til 20 tonn. Omtrent 15 % av det totale glykolforbruket har vært type Il væske. Flyavising utfores på flyoppstillingsområdet. Det er ingen oppsamling av overskuddsvæske, og det er antatt at 80 % av tilfort mengde glykol infiltrerer på grontarcalene langs sidene av flyoppstillingsområdet. Dagens middelforbruk av glykol antas i hovedsak å brytes ned i umettet sone langs flyoppstillingsområdet og banekant. Ved et angitt maksimalforbruk med glykol på 20 tonn, tilsier grove beregninger at inntil 70 % av de oksygenforbrukende komponentene vil kunne trenge ned til grunnvannet i grontområdene rundt flyoppstilling. På grontområdene langs sidekantene av banen forventes tilfort glykol i hovedsak å bli nedbrutt for nedtrengning til grunnvannet. Fram til i dag har det ikke blitt brukt baneavisingsmidler ved Banak lufthavn, da nodvendig friksjon har blitt opprettholdt gjennom stroing med sand. Det er ingen planer om å endre denne praksisen. Likevel har vi antatt at maksimalt framtidig forbruk av baneavisingsmidler kan komme opp i 20 tonn formiat, acetat eller urea. Ut fra antatt nedbrytningskapasitct i grontområdene langs rullebanen, vil 20 tonn formiat kunne brytes ned, mens 20 tonn acetat vil gi et restutslipp til lokalt grunnvann. Bruk av urea vil bidra til en forventet okt nitrogenbelastning for de indre delene av Porsangerfjorden. I en total vurdering synes det å være små miljomessigc konflikter knyttet til bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn. Selv ved angitte maksimalforbruk på 20 tonn bancavisingsmidler eller 20 tonn glykol, forventes miljoeffektene å være begrensede.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Leira har i dag dårlig vannkvalitet, med stor transport av partikulært materiale. Erosjon fra landbruksarealene er en betydelig forurensningskilde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor tatt initiativ til å identifisere og iverksette tiltak mot erosjon og arealavrenning i Leiras nedbørfelt. Man ønsker særlig å sette fokus på gjenstående potensiale ved å legge det mest erosjonsutsatte arealet i stubb. For å få en helhetlig oversikt over eksisterende driftspraksis og beregne effekter av alternative tiltak har man valgt å benytte erosjonsmodellen GIS avrenning i samarbeid med Jordforsk. GIS avrenning sammenligner potensiell erosjonsrisiko for flateeerosjon ved ulike driftsformer. Data hentes fra erosjonsrisikokart og stønadsregistre hos Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 49% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen reduseres ytterligere, til ca 28% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Rapporten gir også en generell omtale av andre tiltak for å redusere erosjon som hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Erosjonsberegningene er utført for Leiras fire delnedbørfelt. En aktuell videreføring kan være å også foreta en kommunevis fordeling av tilførslene innenfor det enkelte delnedbørfelt.
Sammendrag
Alle avfallsdeponier er pålagt å ha et analyseprogram for sigevann som er representativt for deres sigevannshåndtering. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen en gang pr år. Rapporterings-metoden og DISIG-databasen er utviklet av Jordforsk i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og prøvd ut i forbindelse med innrapporteringen av data for 2002. Årlige sigevanns-målinger leveres fra deponiene til Fylkesmannen på standard regneark tilpasset den nye sigevannsveilederen. Regnearkene samles i en database (DISIG-databasen). Fylkesmannen bruker et eget Excel-ark til å hente ut data fra basen, og lage diagrammer og rapporter, blant annet til SFT. Erfaringene viser at metoden bidrar til en enklere sammenstilling og presentasjon av rapporterte data for det enkelte deponi og sammenlikning mellom deponiene. Ved bruk av det utarbeidede innregistreringsskjemaet og DISIG-databasen får Fylkesmannen en detaljert oversikt over prøvegrunnlaget, samtidig som behovet for aggregerte data pr år blir dekket. Databasens rapport- og tabellfunksjoner gjør det mulig å få en rask oversikt over renseeffekten for den enkelte parameter. På sikt bør denne rapporteringsmetoden også bidra til forenklete prosedyrer for sigevanns-rapporteringen fra deponiansvarlige til Fylkesmannen, for eksempel ved at regnearket benyttes til fortløpende registrering av analyserte data av deponiets ansatte eller oppdragstakere.
Forfattere
Stein Turtumøygard P.I. KraftSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Time kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene i Jærvassdragene. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 484 anlegg. Det er også registrert data om 124 oljetanker.Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 786 kg fosfor, 5568 kg nitrogen og 6770 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Aurskog-Høland kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene som renner til Haldenvassdraget. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Kommunen ønsker også å forbedre rutinene for oppfølging av anleggenes drift og kvalitet. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens anleggsdatabase er overført til GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2374 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 2800 kg fosfor, 21000 kg nitrogen og 31000 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, og danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.