Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
The strategy to mitigate phosphorus (P) losses in areas of arable cropping in Norway has focused on measures to reduce erosion. Risk assessment of erosion has formed the basis for implementation of measures. The soil P content has increased during the last decades motivating an evaluation of its effect on P transfer in the landscape. The present study describes the spatial variability of runoff P concentrations from an agricultural dominated catchment (4.5 km2) representative for agriculture in south-eastern Norway. The concentrations of suspended sediments (SS), total P (TP) and dissolved reactive P (DRP) in runoff from 22 subcatchments (0.3 "263 ha) during one year (monthly and during runoff-events) were evaluated. Contributions from point sources were 38 kg TP yr-1 compared to a total P loss of 685 kg yr-1 from the whole catchment. During low flow, mean diffuse TP concentration in runoff from subcatchments varied from 28 to 382 µg L-1. The mean low flow TP concentration was 39 µg L-1 from the housing area (only diffuse runoff) and 33 µg L-1 from the forested area. During high flow the highest diffuse TP concentration was measured in an area with high erosion risk and high soil P status. At the subcatchment level the transfer of SS varied from 25 to 175% of the whole catchment SS transfer. Correspondingly for TP, the transfer varied from 50 to 260% of the whole catchment TP transfer. For each of five agricultural subcatchments the slope of the relationship between TP and SS concentrations reflected the mean soil P status of the subcatchment. Erosion risk estimates were closely related to the SS concentration (R2 = 0.83). The study illustrates that soil P status in addition to soil erosion are important factors for P transfer.
Forfattere
Jens Kværner Bjørn KløveSammendrag
Content of 18O, 2H, 3H and geochemical components in rainfall, stream water, peat water and bedrock groundwater in four headwater catchments were compared to reveal differences in sources of runoff and hydrological vulnerability to tunnel drainage during summer. Water previously stored within the catchments was the predominant component of streamflow during small and moderate events. The proportion of event water increased at high discharge in autumn. Neither the isotopic nor the hydrochemical composition of stream water indicated any considerable contribution from old bedrock groundwater. Stream water hydrochemistry revealed clear influence of soil water pathways. The differences in land cover could be seen in water quality and runoff generation. Water storage and mixing in lakes and lowland wetlands reduced fluctuations in runoff and water quality. Runoff retention and the solute trapping effect in peatlands were most efficient in flat areas near the catchment outlet. In lowflow periods fluxes from hillslopes were of minor importance compared to discharges from wetland water storage. Water delivery from hillslopes with thin till cover (
Sammendrag
In order to investigate the influence of biological growth on flow and transport patterns in horizontal subsurface flow constructed wetlands, bromide tracer experiments were conducted in two 3m long tanks. The tanks were filled with light weight aggregates and shell sand, respectively. The hydraulic conductivity, drainable porosity and dispersivity of the two filter mediawere determined before and after biological growth. The obtained breakthrough curves of bromide tracer showed that biological growth caused a pronounced reduction in drainable porosity, mainly for shell sand, whereas its effect on saturated hydraulic conductivity was negligible. The spatial distribution of the bromide after biological growth in the two filter media showed that the flow occurred preferentially along certain paths. However, in the light"weight aggregates filter medium, biological growth with possible clogging effects seems to reduce the efficiency of some preferential flow paths, increase the retention time, and hence, improves the system treatment efficiency. This study showed that selecting a filter medium including coarse fractions to some extent can mitigate the potential negative effects of bioclogging.
Forfattere
Aud Tennøy Jens Kværner Karl Idar GjerstadSammendrag
Uncertainty is almost unavoidable in environmental impact assessment (EIA) predictions, for complex and manifold reasons. In this paper, evidence is presented that decision-makers and other stakeholders are often not made aware that such uncertainty exists. Also, they are given only limited access to information about input data and the assumptions underlying predictions. It is argued that more emphasis should be given to improving the communication of uncertainty in EIA predictions and to making the prediction processes more transparent in order to improve EIA as a decision-aiding tool. The discussion is based on a study including 22 cases.
Forfattere
Jens Kværner Grete Swensen Lars ErikstadSammendrag
I tradisjonelle konsekvensutredninger (KU) blir miljøets sårbarhet betraktet kun i begrenset omfang i innledende faser hvor prosjektalternativer utarbeides. En alternativ KU-framgangsmåte, en integrert sårbarhetsmetode (ISM) som legger vekt på miljøets sårbarhet og alternativutvikling i tidlige faser i KU, er blitt utviklet og prøvd ut i pilotprosjekter av Statens vegvesen Buskerud, nå Statens vegvesen Region sør. Denne artikkelen gransker innholdet og bruken av sårbarhetsbegrepet i ISM-metoden og drøfter begrepet i KU-sammenheng. Arbeidets formål er å gi grunnlag for forslag om tilpasninger og forbedringer i sårbarhetskonseptet og dets anvendelse i KU. Sårbarhet og verdi bør betraktes som atskilte dimensjoner. Sårbarhet kan defineres som graden av følsomhet for miljøendringer ved eksterne påvirkninger. En slik definisjon er dekkende for hvordan begrepet vanligvis brukes i ulike fag, og kan også lett nyttes i fag med liten eller ingen tradisjon for sårbarhetsanalyser. Sårbarhetsbegrepet er best egnet for overordnete analyser og arealbetraktninger i grov, oversiktlig målestokk. Konseptet er særlig nyttig i tidlige faser av KU, der alternativer utformes og undersøkes. Ved å innføre oversiktsanalyser av miljøets sårbarhet i starten av KUprosessen, kan miljøhensyn få en mer framtredende stilling ved utarbeidingen av prosjektalternativer, samtidig som grunnlaget for avgrensing og presisering av undersøkelsesomfanget (scoping) bedres. Sårbarhetsbegrepet har vist seg nyttig i mange fag, men ulike fag har ulik erfaringsbakgrunn på dette feltet. I fag som landskapsarkitektur og hydrogeologi finnes komponenter som kan nyttes som grunnelementer i den videre utviklingen av en tverrfaglig metodikk. Økt fokus på utviklingsarbeid for helhetlige sårbarhetsanalyser på oversiktsnivå i KU anbefales. En videre utvikling av sårbarhetskriterier for forskjellige fagområder samt økt involvering av berørte parter i tidlige KU-faser tilrådes.
Forfattere
Aud Tennøy Jens Kværner Karl Idar GjerstadSammendrag
Usikkerhet er nesten uunngåelig i KU-prediksjoner, av mange og komplekse grunner. I denne artikkelen viser vi at beslutningstakere og andre interessenter ofte ikke blir gjort oppmerksomme på denne usikkerheten. De får også kun begrenset tilgang til informasjon om inputdata og forutsetninger som ligger til grunn for prediksjonene. Vi argumenterer for at det bør legges mer vekt på å forbedre kommunikasjon om usikkerhet i KU-prediksjoner og å gjøre prediksjonsprosessene mer gjennomsiktig. Dette kan bidra til å forbedre KU som beslutningsverktøy. Diskusjonen er basert på studier av 22 saker.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Ved bygging av nye motorveger settes det sterk fokus på å fjerne forurensningskomponenter i overvann før dette slippes til vassdrag. Overvann fra sterkt trafikkerte veger inneholder en kompleks blanding av ulike forurensninger som tungmetaller, organiske miljøgifter, salt og oljeforbindelser. Forurensningsstoffene er delvis knyttet til partikler og delvis løst i vannet. Ulike typer av vegetasjon i både naturlige og tilrettelagte rensesystemer langs vegen øker tilbakeholdelsen og fjerningen av disse stoffene. Vegetasjonen bidrar til redusert vannhastighet som gir økt sedimentasjon, økt infiltrasjon og rensing i jord, økt overflate for nedbrytning, binding og sedimentasjon samt produksjon av organisk materiale som kan binde tungmetaller og miljøgifter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annelene Pengerud Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag