Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Stein Turtumøygard P.I. KraftSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Time kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene i Jærvassdragene. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 484 anlegg. Det er også registrert data om 124 oljetanker.Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 786 kg fosfor, 5568 kg nitrogen og 6770 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Aurskog-Høland kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene som renner til Haldenvassdraget. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Kommunen ønsker også å forbedre rutinene for oppfølging av anleggenes drift og kvalitet. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens anleggsdatabase er overført til GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2374 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 2800 kg fosfor, 21000 kg nitrogen og 31000 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, og danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Jordforsk og NIVA har på oppdrag fra Statens Vegvesen utredet behov og muligheter for rensing av overvann og vaskevann knyttet til nytt veganlegg "Rv150 Store Ringvei Ulvensplitten-Sinsenkrysset". Forureseninger i avrenning fra veg er beskrevet, konsentrasjoner er estimert og behovet for rensing er vurdert. Dagens kjemiske og biologiske tilstand i Hovinbekken er beskrevet opp- og nedstrøms aktuelle påslippspunkter for overvann. Med bakgrunn i kommende krav fra EU"s Rammedirektiv for vann samt Oslo kommunes målsetting om gjenåpning av Hovinbekken flere steder nedstrøms dagens kulvertinnløp, bør tilført overvann fra planlagte veger og tunnel ikke forringe den vannkvaliteten Hovindbekken har ved innløpet av kulverten. Det er derfor foreslått bygging av to renseparker for behandling av overvann fra nytt veganlegg samt noen andre arealer: en rett sør for der Østre Aker vei krysser under Store Ringvei og en rett nord for tennishallene ved Valle. Renseparkene er hhv. 1800 og 1600 m², og våtvolum ved flommer er for begge anleggene anslått til ca 1000 m³ inkludert lukkede sedimentasjonsbassenger. Anleggene forventes å fjerne 60-80 % av viktige forurensningskomponenter, og vil gi en fordrøyning av vannløslige forurensninger. For behandling av vaskevann fra tunnelen er det skissert en renseløsning som består av et sedimentasjonsbasseng og et hovedbasseng med mulighet for lufting av tilført vaskevann. Behandlet vann pumpes batchvis til utslipp i Hovinbekken sammen med rent vann som infiltrerer fra fjellet. Vedlikehold av anleggene vil i hovedsak knytte seg til tømming av akkumulert sediment med intervaller på 1-5 år avhengig av akkumuleringsrate. Det vektlegges sterkt at renseparkene framstår som estetsike anlegg med vannvegetasjon og beplantning langs kantene.
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Ås kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene Gjersjøen (drikkevannskilde) og Årungen (rekreasjon, fiske). Kommunen har besluttet gjennomføre en mer detaljert kartlegging av avløp i spredt bebyggelse, beregne forurensingstilførslene og utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet vil man benytte "GIS i avløp", som er en nedbørfeltorientert avløpsmodell. Den er utviklet med sikte på å forenkle forvaltningens arbeid med planlegging, administrasjon, driftsoppfølging og miljøtiltak i områder med spredt bebyggelse. Data fra kommunens nåværende avløpsregister er lagt inn i GIS-databasen, anleggene er fordelt på resipientområder og det er gjort en foreløpig utslippsberegning for det enkelte anlegg og pr resipient. Kommunen vil gradvis supplere GIS-databasen med nye data på grunnlag av den planlagte detaljkartleggingen. "GIS i avløp" kan derved benyttes til kommunens oppfølging av renseanlegg, slamtømming, forurensingsberegning og analyse av tiltak, produksjon av kart og rapporter og som grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.
Forfattere
Johannes Deelstra Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Kværnø Johannes DeelstraSammendrag
Hydrological models are the foundation for prediction of erosion and losses of nutrients, pesticides and other pollutants to water resources. In South-east Norway the winter season is the most important hydrological period of the year, and it is characterised by sub-zero temperatures, soil frost and snow. It is therefore necessary that models can simulate these conditions properly. We tested the Coupled mass and heat balance model for soil-plant-atmosphere systems (CoupModel) on experimental data from winter 2000-01. Snow depths, soil temperatures, liquid and total water content were measured in a farm field in the Skuterud catchment, South-east Norway, where winters are unstable with several freeze-thaw episodes and snowmelt events. It was noticed that soil temperatures measured in the field deviated from measurements at other stations in Ås, so the model was also tested against a limited data set from the other stations. The model performed fairly well after adjusting parameters related to snow accumulation and snow depth. It was also shown that a daily input resolution may be insufficient for simulating snow dynamics in areas with large diurnal temperature fluctuations during the winter season. Soil temperatures at the experimental site were not satisfactorily reproduced, whilst the agreement between simulations and soil temperatures from the other stations was good. The model was validated on snow depths and catchment runoff for all winters between 1995 and 2002, and in most years the model performed equally well as in 2000-01. The main problem was that small snowfall events in autumn and spring were not simulated. The melt efficiency parameters had to be reduced when simulating the cold winter 1995-96, which had continuous snow cover until spring melt. Parameter settings apparently depend on the climatic conditions. Relative errors for simulated runoff were rather large, so application of the model on catchment scale will require further adjustments/other approaches. Evidence for snowmelt infiltration was found by analysing the experimental data, and modelling indicated that this process was important during all melt events in winter 2000-01.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlingsanlegg (rensepark) for sigevannspåvirket grunnvann som omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelsene i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet kan derfor betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 60 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2002, Det har blitt pumpet ca 165 m3/d hele året. Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet (fyllingsfront = brønn B6) og til resipient (bekk) har rensegraden for 2002 vært 96 % for jern, 57 % for TOC, 59 % for KOF , 75 % for nitrogen (tot. N), 78% for ammonium nitrogen. Rensegraden er justert for fortynning i grunnvannsmagasinet. Renseparken har en begrenset nitrifisering. Det er gjennomført tiltak for å bedre effekten av nitrifisering i luftet lagune høsten 2002, men effekten har ikke blitt undersøkt i 2002. Stikkprøver av resipienten (bekk) viser at denne påvirkes av sigevannsutslipp, spesielt mht økte nitrogenverdier.