Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
K.R. Robertsen N. Syversen Stein TurtumøygardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Martin Eklo Jens Kværner Eivind Solbakken Ivar Solberg Stein SorknesSammendrag
The objective of the project was to evaluate the extension and reasons of pesticide contamination of drinking water wells in an area with intensive cultivation of potatoes and small grains on fluvial deposits. Most of the households in the field drinking water was supplied from simple groundwater wells, consisting of 5/4 - steel pipes with filter tips, hammered down to the groundwater zone. The area was assumed to be vulnerable to groundwater pollution as permeable deposits covered the major part of the area. High concentrations of pesticides had also been found in groundwater wells in a pilot project. In the project extension and causes of pesticide contamination of the drinking water wells have been assessed from: Soil properties, properties of deeper deposits, hydrogeology and groundwater flow, localisation and use of washing sites and agricultural practise, simulations of groundwater flow around washing sites and wells, simulations of diffuse pesticide leakage from soil and monitoring contents of pesticides and nitrates in groundwater samples from drinking water wells. The results show that most of the pesticide contamination to the groundwater in water could be explained by diffuse leakage from soil after application of normal doses of pesticides on the fields. Some few higher concentrations can be explained by point sources. The investigation supports the hypothesis that the high concentrations of metribuzin and metalaksyl in samples of drinking water in the pilot project, were caused by point source contamination from washing sites. Changes in the attitude among the farmers and procedure for spraying after increased focus on the risk of pesticide pollution might have caused a better procedure for handling of pesticides. The combination of washing sites and drinking water wells requires a high degree of attention and knowledge about pesticides, soil and water. Knowledge from the project has brought into focus the question; how to practice the approval and use of pesticides to reduce contamination. Should pesticides be given general approvals or whether approvals might include restrictions within areas with high risks of groundwater contamination. The last approach will move responsibility to the end-users and will also require adequate advisory tools and services.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2003
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Leira har i dag dårlig vannkvalitet, med stor transport av partikulært materiale. Erosjon fra landbruksarealene er en betydelig forurensningskilde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor tatt initiativ til å identifisere og iverksette tiltak mot erosjon og arealavrenning i Leiras nedbørfelt. Man ønsker særlig å sette fokus på gjenstående potensiale ved å legge det mest erosjonsutsatte arealet i stubb. For å få en helhetlig oversikt over eksisterende driftspraksis og beregne effekter av alternative tiltak har man valgt å benytte erosjonsmodellen GIS avrenning i samarbeid med Jordforsk. GIS avrenning sammenligner potensiell erosjonsrisiko for flateeerosjon ved ulike driftsformer. Data hentes fra erosjonsrisikokart og stønadsregistre hos Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 49% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen reduseres ytterligere, til ca 28% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Rapporten gir også en generell omtale av andre tiltak for å redusere erosjon som hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Erosjonsberegningene er utført for Leiras fire delnedbørfelt. En aktuell videreføring kan være å også foreta en kommunevis fordeling av tilførslene innenfor det enkelte delnedbørfelt.
Sammendrag
Alle avfallsdeponier er pålagt å ha et analyseprogram for sigevann som er representativt for deres sigevannshåndtering. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen en gang pr år. Rapporterings-metoden og DISIG-databasen er utviklet av Jordforsk i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og prøvd ut i forbindelse med innrapporteringen av data for 2002. Årlige sigevanns-målinger leveres fra deponiene til Fylkesmannen på standard regneark tilpasset den nye sigevannsveilederen. Regnearkene samles i en database (DISIG-databasen). Fylkesmannen bruker et eget Excel-ark til å hente ut data fra basen, og lage diagrammer og rapporter, blant annet til SFT. Erfaringene viser at metoden bidrar til en enklere sammenstilling og presentasjon av rapporterte data for det enkelte deponi og sammenlikning mellom deponiene. Ved bruk av det utarbeidede innregistreringsskjemaet og DISIG-databasen får Fylkesmannen en detaljert oversikt over prøvegrunnlaget, samtidig som behovet for aggregerte data pr år blir dekket. Databasens rapport- og tabellfunksjoner gjør det mulig å få en rask oversikt over renseeffekten for den enkelte parameter. På sikt bør denne rapporteringsmetoden også bidra til forenklete prosedyrer for sigevanns-rapporteringen fra deponiansvarlige til Fylkesmannen, for eksempel ved at regnearket benyttes til fortløpende registrering av analyserte data av deponiets ansatte eller oppdragstakere.