Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Chapter 9 begins with a brief introduction followed by a conceptual framework showing the linkages and interactions between different institutional, market, and policy factors affecting adoption of climate-neutral and resilient farming systems in the agriculture sector. The chapter then discusses the barriers for adoption, which operate at various levels in the value chains (VCs). The role played by stakeholders (VC actors, farmers’ group, research, government agencies, and donors) in the farmers’ adoption and the dynamics and partnerships to be developed between different VC actors for upscaling CNRFS is analyzed. Experiences from case studies in Africa (Kenya and Rwanda) are shared, demonstrating how strategies to overcome weaknesses and adoption barriers in the selected value chain together with the support of multi-actor partnerships. Toward the end, some concluding remarks and policy recommendations for upscaling CNRFS are provided.
Sammendrag
The species composition of benthic algae changes as water phosphorus concentrations increase, and these changes can be used for ecological status assessment according to the Water Framework Directive. Natural background phosphorus concentrations in rivers and streams that are unaffected by anthropogenic impacts are usually low. Running waters draining catchments with deposits of marine clay, however, may have enhanced phosphorus concentrations, because the clay is naturally rich in apatite. Almost all clay rich areas have been cultivated for centuries, however, and fertilization has increased the soil phosphorus levels. It has, therefore, been difficult to disentangle natural from anthropogenically enhanced phosphorus in streams draining clay rich areas. We compared water phosphorus concentrations, and the Periphyton Index of Trophic Status PIT, between clay and non-clay, impacted and unimpacted rivers in Norway. We found that water phosphorus concentrations and the PIT index were higher in unimpacted clay rivers than in unimpacted non-clay rivers, indicating that natural phosphorus concentrations in clay rivers are indeed enhanced compared to rivers without deposits of marine clay. In addition, phosphate-P contributed 18–23% to total phosphorus in unimpacted clay rivers, but 33–37% in unimpacted and impacted non-clay rivers and clay rivers affected by agriculture. This indicates that the total phosphorus in unimpacted clay rivers is less bioavailable than in non-clay rivers and in impacted clay rivers. Water total phosphorus concentrations in unimpacted clay rivers significantly increased with catchment clay cover. Based on these findings, we derived new status class boundaries for the PIT index in clay rivers. Clay rivers are suggested to be assessed in only two status classes, i.e., “good or better” or “moderate or worse”, respectively. The good/moderate status class boundary for the PIT index was shown to increase with increasing catchment clay cover.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bart Immerzeel Jan Vermaat Dennis Collentine Artti Juutinen Brian Kronvang Eva Skarbøvik Mette CarstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket vannkvalitet og biologi i vassdrag tilknyttet vegprosjektet E16 Bjørum-Skaret. Automatiske målinger har dokumentert flere episoder med forhøyet turbiditet i perioder med snø og regn. De høyeste målingene ble gjort under flommen i slutten av september og begynnelsen av oktober. Det var ingen hendelser med høy eller lav pH. Vannprøvene har viste forhøyet innhold av suspendert stoff i noen av prøvene tatt på høsten. Det ble påvist THC ved RUS1 i november. Det ble ikke påvist PAH og konsentrasjonene av tungmetaller har vært lave. De biologiske undersøkelsene viste god tilstand i alle bekkene. Den økologiske tilstanden ble likevel vurdert som moderat i tre av fire elver basert på totalnitrogen som har hatt en betydelig økning sammenlignet med forundersøkelsene. Den økologiske tilstanden i Holsfjorden var svært god basert på prøver av næringsstoffer, planteplankton og krepsdyr. Det var lavere tetthet av sjøørret i Isielva sammenlignet med tidligere år, men det har vært en økning i rekruttering av ørret i nedre del av Rustanbekken. Det var fremdeles ørret i bekkene til Holsfjorden.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta har NIBIO utarbeidet et overvåkingsprogram for resipienter og anleggsvann. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i gjennomførte forundersøkelser av vassdrag og marine resipienter og i henhold til ordinære gjeldende krav til overvåking ved bygging og drift av ny veg. Krav gitt i utslippstillatelse fra Statsforvalteren er innarbeidet og ivaretatt, og det samme gjelder normale krav til påslipp på spillvanns- og overvannsnettet der VEAS og Bærum kommune er påslippsmyndighet. Framtidige krav gitt i nye eller endrede utslippstillatelser fra Statsforvalteren vil bli innarbeidet i overvåkingsprogrammet. Dette er en revidert versjon av det opprinnelige overvåkingsprogrammet som ble publisert i 2020.
Sammendrag
Statens vegvesen bygger ny vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. Forberedende anleggsarbeider startet opp i november 2020 med entreprise E108 ved Høvik og deretter juni 2021 med entreprise E101 Fornebukrysset Strand. E108 har ikke hatt utslipp til kommunalt overvannsnett eller resipient. E101 startet utslippene til kommunalt nett og resipienter i november 2021. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartner Norconsult utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen i 2021. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, både i ferskvann (Stabekken og Tjernsmyr) og i Bærumsbassenget med de marine resipientene Holtekilen og Solvikbukta, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. I Holtekilen og Solviksbukta har Norconsult utført undersøkelser om tilstedeværelsen av ålegrassenger. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt, der NIVA på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning. Næringsstoffer ble påvist i høye konsentrasjoner i ferskvannsforekomstene, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig tilstand». Sink og arsen ble påvist i forhøyede konsentrasjoner. Det ble også påvist PAH-forbindelser i ferskvannsresipientene. Ferskvannsresipientene som ble prøvetatt i 2021 har ikke vært påvirket av anleggsvann (utslippene til disse områdene var ikke startet), så forurensingene antas å stamme fra andre kilder. Undersøkelsen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Svært dårlig» for total nitrogen. Siktedypet varierte under sesongen, men havnet i tilstandsklassen «God». Alle de marine vannprøvene viste en forhøyet konsentrasjon av arsen tilsvarende «Moderat» tilstand og det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av sink. I vannfasen ble det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av noen organiske miljøgifter. For både Holtekilen og Solviksbukta ble det påvist ålegrasenger, med både ålegras og havgras til stede. Disse ble klassifisert til å være i «God tilstand». Det er foreløpig lite som indikerer at anleggsarbeidene har hatt påvirkning på resipientene i Bærumsbassenget. Stikkprøvetaking av renset anleggsvann er tatt fra to av entreprenøren på E101 sine renseanlegg; renseanlegget på Grendehustomta og renseanlegget i Eilif Dues veg. Det ble funnet relativt lave verdier av tungmetaller i renset anleggsvann fra Grendehustomta. pH og konsentrasjoner av suspendert stoff lå godt innenfor utslippskravet til Statsforvalteren. Det ble ikke påvist oljeforbindelser i vannprøven. Det var høye verdier nitrogen i vannprøven med en total nitrogen-konsentrasjon på 1500 μg/l. Også nitrat- og ammoniums-verdiene var høye (hhv. 440 og 330 μg/L). Høye nitrogenkonsentrasjoner kan forekomme i anleggsvann når det benyttes sprengstoff på anlegget. Renseanlegget på byggeplassen ved Eilif Duesvei sender renset avløpsvann til spillvannsnettet og videre til det kommunale renseanlegget VEAS. Ingen av grenseverdiene som er gitt av Bærum kommune ble overskredet. Det ble imidlertid påvist høye ammoniums-verdier, noe som gjerne forbindes med sprengningsarbeider på anleggsområdet.
Sammendrag
Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Tilførslene kan gi økologiske effekter i ferskvann, og bidrar til uønsket eutrofiering i sjøvann. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut i Norge tidligere. For E16 Bjørum-Skaret har Statsforvalteren stilt krav om at det skal etableres et forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen. Rapportert pilotforsøk ble utført for å prøve ut og dokumentere valgt renseprinsipp før bygging av fullskala forsøksanlegg i Nordlandsdalen i Hole kommune.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag