Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Disposal of domestic sewage effluents in soil has been used for several decades in Norway and more than 100000 constructed systems for wastewater purification have been built with capacities between 5 and 8000 pe (person equivalent). However, the infiltration of wastewater effluents into soils and the estimation of application rates for a given system design and environmental setting are extremely complex and often poorly understood and oversimplified (Siegrist, 2004). The infiltration system presented here consists of 26 horizontal distribution pipes separated by 1.25 m over an area of 1100m2. The distribution pipes are placed in a coarse stone/gravel distribution layer at about 1m depth. A pump ensures regular injection of wastewater into the system. Below the distribution layer there is a 20 cm thick layer of local natural soil, which is a coarse gravely sandy soil, followed by a 25 cm thick layer of light weight aggregates (LWA). Below the LWA layer there is natural soil and the water drains freely to the groundwater at about 5m depth. Hence the retention time and flow pattern are key factors determining whether phosphates are retained and organic components are degraded before water leaves the filter system or enters the phreatic level. In this study a combination of time lapse electrical resistivity (ER) measurements and numerical modelling of an unsaturated system have been performed in order to examine the wastewater distribution and its potential effect on flow and transport in a 2D unsaturated layered profile. Measurements were performed in June 2005. In addition to the ER measurements, an inactive tracer was applied and the breakthrough curve monitored at three depths below the constructed filter. Changes in electrical resistivity with time revealed a distribution of water coinciding with the distribution pipes. The re is some consistency between measured changes in resistivity and changes estimated from unsaturated numerical simulations. Although a forward modelling based on the simulations were not done for this paper. The difference between the simulations and the field measurements indicate that the flow and transport in the system may be non uniform over the area, hence causing preferential flow paths in the filter system.

Sammendrag

Beregningene utført i dette prosjektet ga som vist stor variasjon og understreker i høyeste grad usikkerhetene som ligger i beregninger av stofftransport. Det anbefales å videreføre den sammenlignende prøvetakingen i vassdraget, slik at denne også kan dekke et mer normalt år mht. nedbør og avløpsforhold. På sikt anbefales det å øke prøvetakingsfrekvensen i det igangværende programmet hos Fylkesmannen i Østfold (FMOS) til en gang pr uke med mulighet for hyppigere uttak i flomepisoder. Samtidig bør en ringtest for laboratoriene utføres, da denne undersøkelsen har vist store avvik i resultater fra prøver tatt på samme sted og tid av FMOS og Bioforsk og analysert ved to ulike laboratorier. Resultater fra EU prosjektet EUROHARP, gjennomført i Vansjø-Hobøl, viste at alle tilførselsmodellene er relativt gode til simulering av vannføringen, mens modelleringen av fosfortransport var problematisk. På det nåværende tidspunkt er modellene ikke egnet til effektberegning av jordarbeidingstiltak for norske forhold.

Sammendrag

The potential atmospheric impact of constructed wetlands (CWs) should be examined as there is a worldwide increase in the development of these systems. Fluxes of N2O, CH4, and CO2 have been measured from CWs in Estonia, Finland, Norway, and Poland during winter and summer in horizontal and vertical subsurface flow (HSSF and VSSF), free surface water (FSW), and overland and groundwater flow (OGF) wetlands. The fluxes of N2O-N, CH4-C, and CO2-C ranged from "2.1 to 1000, "32 to 38 000, and "840 to 93 000 mg m"2 d"1, respectively. Emissions of N2O and CH4 were significantly higher during summer than during winter. The VSSF wetlands had the highest fluxes of N2O during both summer and winter. Methane emissions were highest from the FSW wetlands during wintertime. In the HSSF wetlands, the emissions of N2O and CH4 were in general highest in the inlet section. The vegetated ponds in the FSW wetlands released more N2O than the non-vegetated ponds. The global warming potential (GWP), summarizing the mean N2O and CH4 emissions, ranged from 5700 to 26000 and 830 to 5100 mg CO2-equivalents m"2 d"1 for the four CW types in summer and winter, respectively. The wintertime GWP was 8.5-89.5% of the corresponding summertime GWP, which highlights the importance of the cold season in the annual greenhouse gas release from north temperate and boreal CWs. However, due to their generally small area North European CWs were suggested to represent only a minor source for atmospheric N2O and CH4.

Sammendrag

I planområdet Synnfjell Øst, er det planlagt utbygging av flere hundre nye hytter, samt at det er mange eksisterende hytter i området. Det har siden 2002 vært utarbeidet flere utredninger og rapporter vedrørende vannforsyning, forurensningsregnskap og avløpsløsninger. Hele planområdet er delt inn i 9 delområder, R1 " R9. Denne rapporten tar for seg detaljplanlegging av felles avløpsrenseanlegg for delområdene R6 og nedre del av R3. Øst for Synnfjellveien er det to moreneavsetninger med myrområder i de lavereliggende partiene rundt moreneryggene. Planlagt avløpsløsning er å etablere infiltrasjonsbassenger i de to moreneryggene for rensing av avløpsvann fra eksisterende og planlagt hyttebebyggelse i R6 og nedre del av R3. Det er planlagt å etablere to infiltrasjonsbasseng som åpne bassenger med tilkjørt filtersand. I den nordlige moreneryggen etableres det et infiltrasjonsbasseng på ca. 530 m2, mens det i den sydlige moreneryggen etableres et større infiltrasjonsbasseng på ca. 1350 m2. Pga. begrenset hydraulisk kapasitet i morenemassene, vil ikke moreneryggene ha kapasitet til å rense avløpsvann fra hele den planlagte utbyggingen. Etter hvert som utbyggingen av nye hytter øker, vil mengden avløpsvann som tilføres infiltrasjonsbassengene øke. For å øke rensekapasiteten, etableres det sandfilterbassenger i de drenerte myrområdene. For å oppnå tilfredsstillende rensing av fosfor, må det på sikt også etableres lecabasseng for binding av fosfor før renset vann overføres til Dokkfløymagasinet. Renset avløpsvann fra planområdene R6 og nedre del av R3 vil samles opp i drensledninger nedenfor moreneryggene og føres via overføringstunnelen til Dokkfløymagasinet.

Til dokument

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Halden kommune. Mange av resipientene i kommunen drenerer til Haldenvassdraget. Dette vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens arkiver er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 114 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til 120 kg fosfor, 952 kg nitrogen og 1466 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 63 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks.

Sammendrag

Presentasjon av WebGIS avløp som rapporterings-metode i oppfølgingen av tiltaksgjennomføring innenfor spredt avløp i Morsa.