Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.

Sammendrag

Gjennomgang av de ulike renseløsninger for mindre avløpsrenseanlegg: slamavskiller, infiltrasjonsanlegg, sandfilteranlegg, filterbedanlegg, minirenseanlegg, biologisk filter for gråvann

Sammendrag

Oppsummering av innhold i utslipp fra spredt bebyggelse. Oversikt over definisjoner på utslipps-områder definert i ny avløpsforskrift og krav til utslipp til normalt og følsomt område. Kort presentasjon av mindre avløpsanlegg som kan være aktuelle ved utslipp til normale og følsomme områder (90% rensing på fosfor og organisk materiale). Kort om kostnadseffektivitet ved oppgradering av separate avløpsanlegg. Generelt vedrørende dokumentasjonskrav, samt drift og vedlikehold av separate avløpsanlegg. Kort informasjon om infosiden avlop.no

Sammendrag

Gjennomgang av prosessen i forhold til avløpsplanlegging i hyttefelt. Krav til kommune, grunneier og prosjekterende.

Sammendrag

Beskrivelse av krav til utslipp og utslippsområdermed aktuelle avløspsløsninger. Kort beskrivelse av aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse med rensekrav på 90% fosfor og 90% organisk materiale. Kort om krav til søknad om utslippstillatelse og driftsoppfølging av mindre, separate avløpsanlegg

Sammendrag

Kikkutstua ligger ved Bjørnsjøen i Nordmarka og eies av Skiforeningen. I 2007 ble det installert et nytt renseanlegg ved Kikutstua. Anlegget er et filterbedanlegg av typen "NATURren" og er levert av Bokn Plast AS. Renseanlegget er etablert uten godkjenning fra Oslo kommune. Anlegget tar i dag i mot gråvann fra Kikutstua. I følge Bokn Plast AS er anlegget beregnet for mottak av både gråvann og toalettavløp. Renset vann ledes til nedbørsfeltet til Maridalsvannet der det er krav om at toalettavløp skal ledes til samletank. Anlegget har fått midlertidig utslippstillatelse fra kommunen, men kun for rensing av gråvann. Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en rapport som beskriver hvordan anlegget er dimensjonert og bygget opp. Dimensjonering og utforming er sammenholdt med anvisningene i VA/Miljøblad nr. 49, Våtmarksfiltre. Skiforeningen har så langt det har vært mulig bidratt med opplysninger om anleggets dimensjonering og oppbygging.

Sammendrag

Gjennomgang av minirenseanlegg for spredt bebyggelse. Oppbygging, typer og krav til dokumentasjon, samt status for norsk standard og godkjenningsordning.

Sammendrag

Gjennomgang av grunnudersøkelse, ulike metoder. Krav til prosjektering og utførelse av lukkede infiltrasjonsanlegg

Sammendrag

Det er planlagt etablering av ny barnehage i Skar leir. I første omgang opptil 160 barnehageplasser i administrasjonsbygningen i leiren. Bioforsk Jord og miljø har i den anledning utarbeidet søknad om utslippstillatelse, samt gjennomført prosjektering av gråvannsrenseanlegg for avløpsvann fra planlagt barnehagedrift.