Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Nedbøren er ikke alltid tilstrekkelig til å forsyne grøntanlegg med nok vann. Flere tørre perioder sommerstid kan forventes med endret klima. Bruk av kranvann til vanning kan bli begrenset pga for liten kapasitet og fordi vannkvaliteten er bedre enn det som trengs til vanning. Alternativer som presenteres er følgende: oppsamling og lagring av regnvann, grunnvann, urbant overvann (renset og urenset), renset gråvann, renset avløpsvann og såkalt gullvann (kildesortert lagret/behandlet human urin). Det gis en kort generell vurdering av vannkildene: kvalitet, mengde og evt behov for behandling før vanning.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimentering og filtrering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset gjeldende sigevannsveileder (TA-2077/2005) og Statsforvalterens krav til dokumentasjon og utslippskontroll (2006). Rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer fra 2022. Midlere vannføring i 2022 er beregnet til 65 mP 3 P/døgn i gjennomsnitt, totalt 23 626 mP 3 P som er lavere enn normalt på grunn av relativt lite nedbør og høy temperatur i 2022. Sigevannet fra Bølstad har generelt lave konsentrasjoner, typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Krav til årlig middel-konsentrasjon (mg/liter) tilfredsstilles for alle parametere. Årlig utslippsmengde (kg/år) for ammonium-N, tot-N, jern, fosfor og KOF tilfredsstilles. Renseeffekt (%) tilfredsstilles med god margin både for jern og ammonium-N. Nivåene for tungmetallkonsentrasjoner ligger lavt og generelt under terskelverdier. Innholdet av undersøkte organiske miljøgifter er lavt, men det er påvist PFAS forbindelser, også etter rensing. Det er ikke påvist giftighet i utslippsvannet. Overvåkningen av overvannet fra miljøstasjonen/ avsluttet deponi, som i dag ledes direkte til Bølstadbekken, er forurenset. Dette kan skyldes avrenning fra arealer med lagring av park/ hageavfall og rankekompostering med jordproduksjon. Miljøstasjonen som har åpne konteinere med sortert avfall kan også bidra med forurenset avrenning. Avbøtende tiltak bør vurderes. Grunnvannet fra en fjellbrønn i utkanten av deponiet, som benyttes på miljøstasjonen til vasking av utstyr, er påvirket av sigevann. NIBIO anbefaler at driftsoppfølging og miljøovervåkingsprogrammet videreføres i 2023.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2022. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand avgrenset av fjell før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Grunnvannsmagasinet inngår som en del av rensesystemet for sigevann. Sigevannsmengde gjennom renseparken er i 2022 målt til 25 916 m3 som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (583 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 87% for KOF, 86% for nitrogen (tot-N) og 94% for ammonium nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken, som mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann påvirkes av sigevann med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men kun liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS forbindelser er ca 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2023. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning ligger på samme nivå som 2022, med kontroll av anleggets prosesser i ulike trinn for å dokumentere anleggets funksjon, utslipp og påvirkning av resipient.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kiran Kumar Mohapatra A.K. Nayak R.K. Patra Rahul Tripathi Chinmaya Kumar Swain K.C. Moharana Anjani Kumar Mohammad Shahid Sangita Mohanty Saheed Garnaik Hari Sankar Nayak Simran Mohapatra Sekhar Udaya Nagothu Mehreteab TesfaiSammendrag
Introduction: Conventional rice production techniques are less economical and more vulnerable to sustainable utilization of farm resources as well as significantly contributed GHGs to atmosphere. Methods: In order to assess the best rice production system for coastal areas, six rice production techniques were evaluated, including SRI-AWD (system of rice intensification with alternate wetting and drying (AWD)), DSR-CF (direct seeded rice with continuous flooding (CF)), DSR-AWD (direct seeded rice with AWD), TPR-CF (transplanted rice with CF), TPR-AWD (transplanted rice with AWD), and FPR-CF (farmer practice with CF). The performance of these technologies was assessed using indicators such as rice productivity, energy balance, GWP (global warming potential), soil health indicators, and profitability. Finally, using these indicators, a climate smartness index (CSI) was calculated. Results and discussion: Rice grown with SRI-AWD method had 54.8 % higher CSI over FPR-CF, and also give 24.5 to 28.3% higher CSI for DSR and TPR as well. There evaluations based on the climate smartness index can provide cleaner and more sustainable rice production and can be used as guiding principle for policy makers.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble påvist en lav konsentrasjoner av glykol i en ukeblandprøve fra Rovebekken i mars 2022 (0,21 mg PG/l). I de 36 andre ukeblandprøvene ble det ikke påvist glykol. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2022 ble det registrert lav tetthet av årsyngel (2 fisk/100 m2) på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen, men normal tetthet på stasjonene videre nedstrøms i bekken. Oppsummert har overvåkingen gjennom 2022 vist tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og kun en påvisning av glykol i lav konsentrasjon. Resultatene viste at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.