Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
The paper describes the development of the two involved nurseries and the reforestation efforts and results on the two experimental sites at Munda and in Mahamaya
Sammendrag
Myrjord dekker 2-3 % av verdens landareal og inneholder ca en tredel av jordas lager av organisk karbon og omtrent like mye carbon som i atmosfæren. Drenering og dyrking av myr fører til en mineralisering av organisk materiale. Denne artikkelen omhandler emisjon av drivhusgasser fra dyrket myr i Nord-Norge. CO2-emisjonen økte med temperaturen, mens tilsvarende effekt ikke kunne påvises for N2O- og CH4-emisjonen. Estimert netto emisjon av drivhusgasser fra rør-grøftet myr var ca 2,2 kg for CO2, 0,03 kg for CH4 og 0,13 kg for N2O, uttrykt i CO2-ekvivalenter. Netto C-tap var ca 0,6 kg C per m2 og år. Karbontap kan derfor betraktes som jordforringelse når en tar hensyn til klimagassemisjonen. Resultatene viste betydningen av CO2-emisjonen fra dyrket myr i nord, som var ca 17 ganger høyere enn N2O-emisjonen som CO2-ekvivalenter.
Sammendrag
Innen utgangen av 2006 må Norge beslutte om de ønsker å velge å få kreditter for 3.4-aktiviteter under Kyoto-protokollen. Tiltak i jordbruket er en opsjon for slike aktiviteter. Valg av jordbruksaktiviteter må ta hensyn til potensiell gevinst i form av opptak av karbon i jord, men også synergier og konflikter med andre mål inkludert erosjonskontroll, biodiversitet, bevaring av kulturlandskap og matproduksjon. Skogplanting på dyrkede myrer vil kunne føre til reduserte CO2 og N2O-utslipp på lengre sikt, men denne aktiviteten faller inn under artikkel 3.3 (tilskoging) og kan ikke velges under artikkel 3.4.. Restaurering av dyrkede myrer tilbake til naturtilstanden (våtmark) og naturlig degradering vil også redusere utslippene av CO2 og N2O på lang sikt (over flere tiår) men metan-utslippene vil øke. Denne økningen kombinert med stor usikkerhet med hensyn til utslipp fra restaurerte og dyrkede myrer er det viktigste argumentet mot slik restaurering som klimatiltak. Satsing på dyrking av energivekster kan gi gevinster i form av binding av karbon i jord Effekten av tiltak i jordbruket innen 2012 (utgangen av første forpliktelsesperiode) er imidlertid små. Valg av jordbruksaktiviteter vil kreve bedre overvåkning av karbon i jord og utslipp av klimagasser som medfører store kostnader. I lys av de små gevinstene, store usikkerheter, mulig økning i utslipp av klimagasser og konflikter med andre miljø- og jordbrukspolitiske mål samt overvåkingskostnader, er det lite hensiktsmessig å velge jordbruksaktiviteter for første forpliktelsesperiode. Valg i senere forpliktelsesperioder forutsetter bedre kunnskap.
Sammendrag
We describe the cloning and characterization of a single copy gene from Trichoderma atroviride P1 encoding a novel 30 kDa chitinase, Ech30. Ech30 is a family 18 chitinase showing low sequence similarity to other Trichoderma chitinases. Real-time quantitative RT-PCR studies revealed that expression of the ech30 gene was induced by the presence of Botrytis cinerea in plate confrontation assays, but hardly by chitin in liquid cultures. Studies of Ech30 purified from an Escherichia coli strain overexpressing the ech30 gene devoid of the leader sequence and a predicted intron, showed that the gene encodes an active chitinase, which, as expected for family 18 chitinases, is inhibited by allosamidin.
Sammendrag
I Norge ble 8 flater intensivt overvåket i 2005 for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2005 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok betydelig på de fleste av flatene i 2005. Kronefargen ble derimot bedre på alle unntatt en flate. Dette samsvarer også med observasjoner på skogoppsynets og på landsrepresentative Level 1 flater. […]
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2005 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). Disse tre programmene organiserer omfattende måleprogrammer på luft, vann, jord, skog og annen vegetasjon og akvatisk og terrestrisk fauna. Her presenteres en kortfattet og samlet oversikt over de viktigste resultatene fra de tre overvåkingsprogrammene. For en grundig dokumentasjon om gjennomføring og resultater henvises til rapportene som denne rapporten baserer seg på.
Sammendrag
Hydrological time-series are known to depict long-term structures, and pronouncednonlinearities. Singular System Analysis (SSA) is one way to extract long-term componentsof these data-sets. Classical SSA is a principal component analysis (PCA) inthe time domain...
Sammendrag
Ecosystems commonly fall under the rubric of complex systems (West and Brown 2004). Nevertheless, in the practical management of certain ecosystems, we encounter simple heuristic rules of human interference that are often derived from cultural traditions rather than from scientific study. The increased technical power of computer-based simulation tools and their increased mathematical formalization may either remove former technical limits (e.g., of prediction) or, in contrast, reveal the fundamental character of some of these limits. Here, we shall argue that both cases occur, and that the main effect of simulation technology is to bring the distinction between these cases into scientific awareness.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Most phenomena in ecosystem research are assessed via repeated measurements of environmental variables. The dynamics of these time series is investigated with a variety of statistical techniques; in this article, we focus on modern nonlinear methods. They enable separation of short- and long-term components, show all types of trends and quantify the information contained and the complexity of the data sets.