Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Structural changes in the sawmilling industry imply more wood transport as distance between sawmills is increasing. One of the factors that determines the potential for economies of scale is the trade-off between reduced production costs and increased transport costs. The methods used in this study are based on geometric properties of wood procurement areas.The effects of the distribution of forest (area coefficient) and the road net (winding coefficient) upon average transport distance was explored, and considerable regional variation was found.The transport net factor (t) is the product of the area coefficient (a) and the winding coefficient (w) and gives a relative measure of the potential for efficient procurement logistics with respect to the distribution of productive forest area and the road net. The transport net factor is estimated for two wood procurement areas in each of four regions.When studying the sawlogs procurement in regions with different density of sawlogs buyers, average transport distance increases relatively more in areas where several buyers are competing for a limited timber supply than in areas with few competitors.

Sammendrag

Siden 1996 har Norsk institutt for skogforskning (NISK) i Bergen sammen med Norsk Pyntegrønt og Norsk institutt for planteforsking (Planteforsk) deltatt i en nordisk nettverksgruppe for å teste og utvikle fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.) til juletre- og klippegrøntproduksjon. Denne gruppen som består av forskere fra Danmark, Finland, Island og Norge har utarbeid et forsøksprogram `Abies lasiocarpa for Christmas tree production in the Nordic countries`. Dette programmet inneholdt seks prosjekter, blant annet prosjektet `Experiments on types og plants and time for planting`. Den norske innsatsen i programmet er finansiert av Samnordisk skogforskning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, NISK og Planteforsk. Denne artikkelen er foreløpige resultater fra et av de norske forsøkene som ble plantet våren 1999.

Sammendrag

Kalevala er en fascinerende inngangsport til skogens verden. Her finnes konkret skog- og naturbeskrivelse forenet med mytiske fortellinger. En skapelsesberetning beskriver hvor skogen ble sådd, hver tre på sitt voksested. Eposet avspeiler hvorledes det finske folk gjennom tidene har hentet sitt utkomme i og av skogen. Det gis utallige eksempler på anvendelse av tre, slik at hvert treslag brukes til de formål det er best egnet, og videre hvorledes de forskjellige trær inngår den folkelige tradisjon og fantasi. Samspillet i naturen er eksemplifisert ved gjensetting av et hvile- og syngertre for fugler ute på en åpen svedje. Bruken av svedje og hvorledes denne dyrkingsmåte kom til vårt land med finne-innvandringen er beskrevet. Enkelte paralleller med motiver fra norske tradisjonsfortellinger er påvist.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten behandler resultater fra feltforsøk der vekst og overleving hos sitkagran fra frøplantasjer og plantefelt på Vestlandet er sammenliknet med kjente provenienser. To felt ligger ca. 300 meter over havet på Håheim i Etne kommune i Hordaland og ett felt ligger 400 meter over havet i Moldskreddalen i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Vekstforholdene er best på Håheim. Forsøksmaterialet omfatter 20 frøpartier levert av Det norske Skogfrøverk på Hamar. To partier stammer fra Kaupanger skogfrøplantasje i Sogn, ett parti er fra Honganvik skogfrøplantasje i Rogaland, seks partier er sanket i sitkagranbestand på Vestlandet og 11 frøpartier er innført direkte fra Nord-Amerika. Feltet i Moldskreddalen og ett av feltene på Håheim ble i 1978 tilplantet med partiene fra Kaupanger og åtte importerte provenienser. Det andre feltet på Håheim ble anlagt i 1986 med ett parti fra Honganvik skogfrøplantasje, seks partier fra bestand på Vestlandet og tre importerte partier.