Divisjon for skog og utmark
Konsekvenser for norsk skogbruk av EUs Green Deal
Slutt: des 2024
Start: jan 2022
Formålet med prosjektet er å kartlegge, identifisere og analysere implikasjoner for skogsektoren av EUs grønne giv (European Green Deal, EGD), samt formidle denne kunnskapen.
Start- og sluttdato | 01.01.2022 - 31.12.2024 |
Prosjektleder | Gunnhild Søgaard |
Divisjon | Divisjon for skog og utmark |
Avdeling | Skog og klima |
EUs grønne giv (European Green Deal, EGD) er et veikart for en samfunnsomstilling i EU og Europa med mål om klimanøytralitet (netto-null) i 2050, en økonomisk reform med ambisjon om å frikople økonomisk vekst fra ressursbruk, og en handlingsplan for sosial utjevning.
Gjennom prosjektet vil vi identifisere, overvåke og analysere implikasjoner for skogsektoren for viktige elementer av EGD.
Arbeidspakke 1 – European Green Deal følgeforskning
Identifisere, overvåke og analysere de sentrale politiske prosesser av betydning for utviklingen av norsk skogpolitikk. Etablere et strukturert opplegg for analyser av politiske prosesser i EU på utviklingen i norsk skogpolitikk.
Arbeidspakke 2 – Konsekvenser for utviklingen av skogressursene i Norge
Kvantitative studier av mulige konsekvenser for utviklingen av skogressursene på nasjonalt nivå.
Arbeidspakke 3 – Konsekvenser for skognæringen og samfunn. Utfordringer og muligheter
Arbeidspakke 3 vil inneholde analyser basert på resultater fra arbeidspakke 1 og 2. Mens arbeidspakke 2 fokuserte på skogressursen alene, så vil vi her ta inn over oss at skog er en del av LULUCF-pilaren og at veien mot målet om netto-null (og senere økt opptak) også vil påvirkes av utviklingen i de øvrige deler av sektoren. Dette inkluderer å se skog som en del av LULUCF-pilaren, og mulighetsrom samlet sett for å nå netto null målsetning.
Arbeidspakke 4: Formidling
Formidling til beslutningstakere, forvaltning, næringsaktører, NGOer og allmennheten, er en viktig del av prosjektet.
Arbeidspakke 5: Syntese
Publikasjoner i prosjektet
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Wilhelm MohrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mireia Pecurul-Botines Laura Secco Laura Bouriaud Alex Giurca Maria Brockhaus Vilis Brukas Marjanke Hoogstra-Klein Agata Konczal Lenka Marcinekova Krzysztof Niedzialkowski Knut Øistad Špela Pezdevšek Malovrh Niina Pietarinen Jeanne-Lazya Roux Bernhard Wolfslehner Georg WinkelSammendrag
What is at stake? The new Forest Strategy for 2030 for the European Union (EU) was adopted in July 2021, creating a new drive for forest policymaking on an EU level. Its main reference is the European Green Deal that puts forests in the light of a decarbonised society until 2050, and emphasises carbon sequestration, biodiversity protection, and forest restoration. The strategy aims to improve the quality and quantity of EU forests, enhance their multifunctionality and resilience, and address challenges linked to the increasing strain on forests through human activities and natural processes, including climate change. The Strategy’s priorities include: 1. supporting the socio-economic forest functions and boosting bioeconomy within its sustainability boundaries; 2. protecting, restoring and enlarging forests in the EU; 3. ensuring a strategic forest monitoring, reporting and data collection and 4. encouraging dialogue and stakeholder engagement. Compared to earlier versions, the new EU Forest Strategy has become more concrete and comprehensive in its vision and tries to tie in different objectives of the plethora of EU forest-related policies (such as e.g., bioeconomy enhancement, biodiversity protection, climate mitigation and adaptation etc.). The implementation of the new EU Forest Strategy and meeting its goals has therefore potentially larger implications for national authorities than earlier ones, through its stronger embedding in the overall political framework of the EU, although the Strategy as such is not legally binding. What are the study’s aims? This study assesses whether and to what extent national and regional policy developments meet the EU Forest Strategy goals. It analyses those policies in 15 countries in and outside the EU, as well as in three regions in Spain. The countries are: Austria (AT), Czech Republic (CZ), Finland (FI), Germany (DE), Ireland (IE), Italy (IT), Lithuania (LT), the Netherlands (NL), Norway (NO), Poland (PL), Romania (RO), Slovakia (SK), Slovenia (SI), Spain (ES), and Sweden (SE). Although not a member of the EU, Norway was included into this study as it is closely related through the EEA agreement and a bilateral agreement on cooperation with the EU to fulfil the 2030 climate target. What patterns emerge? There is a striking diversity of socio-economic, environmental and political settings for forests and forestry in Europe and even within countries, which affect the impact of the Forest Strategy. Differences related to both ecological site conditions (determining the type of forest), basic socioeconomic factors (such as ownership), societal demands and needs as well as private sector interests, and urban or rural forest settings determine past and current forest governance and management practices in European countries. At the same time, there are common issues for forest governance and management across Europe, relating to: • a considerable divide of forestry and conservation interests found in all studied countries; • the increasing impact of climate change and related forest disturbances (with regionally different consequences for forests and forestry); and • the embeddedness of European forest governance and markets within larger structures, for example related to (global) energy and resource trade and investment patterns. Other patterns relate to ‘silences’ in member states’ policies, e.g., missing references to forest-sector specific internal threats to biodiversity, as well as to the risk (and reality) of conversion of old growth forests, or missing action and strategies to collect data that is not (yet) part of ‘traditional’ monitoring and reporting activities and systems. ...........................
Forfattere
Siri Gulaker Mathisen Ove Wolfgang Ville Olkkonen Érika Mata Kristina Haaskjold Ignacio Sevillano Viktoria Martin Marianne Zeyringer Dilip Khatiwada Julia HanssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Wilhelm MohrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag