Hopp til hovedinnholdet

AP 2: Nitrogeneffekt av organisk avfall

Annbjørg gjødsler

Foto: Trond Henriksen

Vi har gjennomført feltforsøk, potteforsøk i drivhus samt inkubasjoner for å undersøke nitrogeneffekten til ulike avfallsbaserte gjødselvarer

Det er viktig å vite mengden plantetilgjengelig nitrogen i organisk avfall for å kunne tilføre og utnytte den organiske gjødsla best mulig. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 organiske avfallsprodukter og evaluert hvordan vi best kan bestemme dette i nye, ukjente produkter.

 

Tre nitrogenfraksjoner

Undersøkelsene våre viser at mineraliseringsmønsteret for nitrogen (N) i organisk avfall er godt beskrevet, dersom vi deler N inn i tre fraksjoner (Figur 2):

  • ammoniuminnhold,
  • lett mineraliserbart, organisk N og
  • en sakte mineraliserbart, organisk N fraksjon.
Trond med avfall.jpg
Figur 1. Et utvalg av avfallsmaterialer som ble benyttet i forsøkene. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

 

Flytende organiske produkter

For de flytende organiske avfallstypene vi har testet (f.eks. biorest), kan gjødslingspotensialet bestemmes direkte ut fra ammoniumfraksjonen. En utfordring her er at analyser av flytende prøver kan være beheftet med en betydelig feilmargin.

 

Faste organiske produkter

For faste organiske avfallstyper (f.eks. separert husdyrgjødsel) må vi også ta den lett mineraliserbare organiske N-fraksjonen med i betraktningen. Utfordringen ligger i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen.

Undersøkelser i laboratoriet (15 °C) har vist at denne fraksjonen omdannes til ammonium etter omkring tre uker og etter omkring fem til seks uker i felt. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode for å bestemme plantetilgjengelig N, og inkubasjonsforsøk i klimaskap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk.

 

Gjødslingspotensial i praksis

For korn vil derfor gjødslingspotensialet til organisk avfall bestemmes ut fra ammoniumfraksjonen pluss den lett tilgjengelige N-fraksjonen.

Det bør utvikles en generell analysemetode for bestemmelse av nitrogenvirkningen av alle organiske avfallsprodukt som skal brukes kommersielt. Inkubasjonsforsøk under standardiserte temperatur- og fuktighetsforhold er svært godt egnet til dette.

Med utgangspunkt i mineraliseringsmønsteret fra inkubasjonsstudier har vi benyttet en enkel nedbrytningsmodell for å bestemme størrelsen på den lett tilgjengelige N-fraksjonen for flere ulike avfallstyper.

Publikasjoner

Abstract

Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.