Ingen quick-fix for lukkede hogstformer

Åpne hogstformer har i 80 år vært dominerende i det norske skogbruket, og gitt en langt større tilvekst enn for 100 år siden. Ulempen er brå endringer i skogbildet, i form av nye hogstflater, og en tett og mere eller mindre en-sjiktet skog – noe som kan oppleves som både ensformig og lite attraktivt for rekreasjonsformål.

Finnes det alternativer til dagens åpne hogstformer, som kan bidra til å skape mere variasjon i skogbildet og samtidig levere et godt økonomisk resultat til skogeieren samt sikre en høy produksjon av trevirke?

Nyere analyser av eldre forsøk med bledningshogst har vist at produksjonsevnen kan være på samme nivå som åpne hogstformer, forutsatt at det stående volumet ikke senkes for mye i bledningsuttaket. Vellykket bledning krever imidlertid en sjiktet skogstruktur, noe som mangler i det meste av granskogen som er etablert etter at man begynte med åpne hogstformer.

I samarbeid med NMBU, Statskog og næringsorganisasjonene i skogbruket tester NIBIO derfor nye metoder. Utgangspunktet er konseptet «Variable Density Thinning» (tynning til varierende tetthet), tidligere utprøvd i delstaten Oregon i USA.

Prosjektet er unikt – både i Norge og i de andre nordiske landene. Langsiktige forsøksfelt og rene demonstrasjonsfelt blir opprettet, der konseptet testes ut under norske forhold. Målet er å skape stabile framtidstrær, såkalte ankere, og rom for utvikling av mindre trær og foryngelse på sikt, og dermed også en flersjiktet skog.

Bledningshogst er imidlertid ikke noen «quick fix» for å ivareta alle hensyn og målsetninger, slik som å skape en klimarobust skog med mere variasjon i treslagssammensetning.