Nye prognoser for avvirkning av skog

Med utgangspunkt i Landsskogtakseringens målinger har skogforskere ved NIBIO utarbeidet nye prognoser for hvor mye tømmer som er tilgjengelig i de norske skoger i tiårene fremover.

Arbeidet med de nye skogprognosene ble initiert av Norges Skogeierforbund og Norskog i samarbeid med NIBIO, og ble finansiert av Skogtiltaksfondet.

Siden 1990-tallet har skogavvirkningen vært økende. De nye prognosene i rapporten «Skogressurser i Norge: Status og framtidsscenarier» viser imidlertid at det er mulig å øke tømmeruttaket ytterligere – om hele landet sees under ett.

– For noen områder, slik som Innlandet, ligger imidlertid dagens avvirkningsnivå av gran tett på det som prognosene tilsier det er forsvarlig å hogge dersom man ønsker å holde et jevnt uttak av tømmer framover, forklarer Aksel Granhus, skogforsker, leder for Landsskogtakseringen ved NIBIO og en av forfatterne bak den nye rapporten.

– Mens i andre deler av landet er det fremdeles et potensiale for å øke hogsten, også av gran.

Granhus understreker at prognosene viser at det er først og fremst uttaket av furu og lauvtrær som bør økes de nærmeste 20 til 30 årene, dersom en vil ha et høyest mulig uttak fra skogen.

Økonomien styrer hogsten

Det er den økonomiske lønnsomheten som i stor grad bestemmer hvor det vil bli hogd skog, og som igjen bestemmer hva som vil være det høyeste mulige uttaket av tømmer som kan holdes jevnt de kommende tiårene. I store deler av landet står mye av skogen i både bratt terreng og langt fra vei. I slike områder blir driftskostnadene naturligvis høye.

– Selv om tømmerprisene akkurat nå er høyere enn på lenge har vi uansett mye skog der driftskostnadene er høyere enn tømmerverdien, og hvor skogen da i praksis er økonomisk utilgjengelig, sier Granhus.

NIBIO-forskerne Gro Hylen, Clara Antón Fernández og Aksel Granhus har utviklet ulike prognoser som viser hvor stort tømmeruttaket kan bli ved forskjellige driftskostnader. Balansekvantumet, altså den maksimale mengden skog som i gjennomsnitt kan hogges ut av et område hvert år over en viss periode (som regel ti år), uten at hogsten i noen fremtidig periode må reduseres på grunn av mangel på hogstmoden skog, varierte på nasjonalt nivå fra 17 til 22 millioner kubikkmeter. Det laveste balansekvantumet fant forskerne når kun arealer med driftskostnader på inntil 250 kroner per kubikkmeter ble inkludert.

– Det høyeste balansekvantumet tok utgangspunkt i et noe urealistisk scenario der det blir avvirket skog på alle arealer hvor hogst er tillatt, altså uavhengig av driftskostnader, påpeker Granhus.

Slik beregner forskerne hvor mye skog som kan hogges

Tallene for hvor mye skog som kan hogges omfatter både sluttavvirkning, det vil si når den hogstmodne skogen hogges, og tynningsvirke, det vil si tømmer som hogges som en del av tynningen av skogbestandet. Volumet tømmer er oppgitt i såkalt skogskubikk, som er volumet av hele treet inkludert topp og bult. Bult er en kort, avkappet del av trestammen som er utjenlig som tømmer på grunn av råte eller unormal vekst, oftest i rotenden av treet.

– For å regne om til antall kubikkmeter tømmer som leveres til sagbruk eller annen treforedling gjøres det et fradrag på om lag 15 prosent. Dette inkluderer nettopp tretopper og bult som ligger igjen på hogstflaten, forklarer Granhus.

I tillegg går nærmere to millioner kubikkmeter av den årlige hogsten til ved, og det er tømmer som ikke er tilgjengelig for sagbruk og annen treforedling.

Økt innsats i skogkultur

I tillegg utarbeidet forskerne prognoser som forutsetter en økt innsats med planting etter hogst, og økt ungskogpleie. Disse prognosene ga et forholdsvis beskjedent utslag på balansekvantumet, sammenlignet med omtrent den samme skogkulturinnsatsen som utføres i dag. Imidlertid ga økt skogkultur større effekt på oppbygging av stående volum i siste del av prognoseperioden, som dekker et tidsspenn på 100 år.

– Oppbyggingen av stående skogvolum vil danne grunnlag for ytterligere økt avvirkning på lengre sikt, påpeker Granhus.

Effekten av ulike strategier for nytt skogvern

Stortinget har satt som mål at ti prosent av skogen i Norge skal vernes. Men det er ikke gjort noen analyser av hvordan økt skogvern vil påvirke fremtidig hogst. I den nye prognoserapporten har skogforskerne derfor også undersøkt hvordan ulike innretninger av skogvern vil påvirke hvor mye skog som er tilgjengelig for hogst.

Den nye rapporten omfatter et scenario der det forutsettes at en stor andel av nye verneområder etableres i skogtyper som er underrepresentert i dagens skogvern. Dette innebærer blant annet at nye verneområder i skog i større grad blir etablert på bedre boniter, det vil si områder med gode vokseforhold, enn det som er tilfellet i dag.

I et annet scenario i rapporten reduseres de økonomiske konsekvensene for skogeier, det vil si at skogvernet prioriterer nye verneområder på arealer med forholdsvis høye driftskostnader.

Effekten av de ulike skogvernstrategiene ble undersøkt ved å utarbeide prognoser som omfattet arealer med driftskostnad inntil 350 kroner per kubikkmeter.

Resultatene viser at scenarioet der det etableres nye verneområder i skogtyper som er underrepresentert i dagens skogvern ga et noe lavere balansekvantum enn scenarioet som la vekt på å redusere konsekvensene for næringen, henholdsvis 20,1 og 20,8 millioner kubikkmeter. Til sammenligning ga en prognose som etterligner dagens vernepraksis, med forholdsvis mye vern av lavproduktiv skog, et balansekvantum på 20,5 millioner kubikkmeter, altså midt mellom disse ytterpunktene. En prognose uten økt skogvern resulterte i et balansekvantum på 21,4 millioner kubikkmeter.

Mange år med stadig mer skog i Norge

Siden 2000-tallet har hogsten i Norge ligget på mellom 11 og 14 millioner kubikkmeter skog, mens den årlige tilveksten ligger på godt over 22 millioner kubikkmeter. Dersom tallene fra den nye skogprognosen fra NIBIO sammenlignes med tidligere prognoser viser det seg at beregnet balansekvantum har økt betraktelig over tid.

I følge NIBIO-skogforsker Gro Hylen, en av forfatterne av rapporten, ligger noe av forklaringen i de ulike forutsetningene og antagelsene om framtidig skogbehandling og klimautvikling som benyttes i de ulike prognosene.

– Økningen kan imidlertid også forklares med at skogens alderssammensetning har endret seg, samt at avvirkningen over tid har ligget godt under balansekvantumet. Noe som så har ført til en jevnt økende andel eldre, hogstmoden skog, sier Hylen.

Skogens alder

Forskerne har også undersøkt hvordan trærne og skogens alder vil utvikle seg over tid. Resultatene viser at arealet med skog som er eldre enn 80 år har økt, og at arealet med skog som er eldre enn 160 år nå er tre ganger større enn det var i 1990.

Hylen forklarer at skogens alder, det som kalles bestandsalder, representerer skogens gjennomsnittsalder; enkelttrær i et bestand kan selvfølgelig være både yngre og eldre enn det den gjennomsnittlige bestandsalderen tilsier.

I dag utgjør biologisk gammelskog 28 prosent av det produktive arealet i hogstklasse 5, som er begrepet som brukes for å klassifisere hogstmoden skog. Hele 62 prosent av gammelskogen står på arealer med lave boniteter, og om lag ti prosent av den produktive gammelskogen er vernet. Resultatene fra de nye prognosene viser at dette arealet kan økes ytterligere uten at det blir store reduksjoner i balansekvantum.

– Det største arealet med biologisk gammelskog får vi når det legges vekt på å verne skogtyper som i dag er underrepresentert i allerede vernede skogarealer, avslutter Hylen.