Verdens første skogtaksering fyller 100 år

- Langsiktig skogforskning og overvåking er en forutsetning for en bærekraftig forvaltning av skogressursene, forklarer skogforsker og avdelingsleder for Landsskogtakseringen Aksel Granhus.

Tidlig på 1900-tallet var det en utbredt bekymring for skogtilstanden. Mye av skogen var uthugd og det var viktig med tiltak for å gjenopprette de norske skoger. Det ble antatt at hogsten ikke var bærekraftig og at de norske skogene «… gikk med stormskridt mot undergangen», slik professor i skogskjøtsel Agnar Barth advarte i en artikkel i Tidskrift for Skogbruk i 1916. Som en følge av dette bevilget Stortinget midler til å etablere en nasjonal skogtaksering. Dermed kunne planleggingen starte, og det første fylket ble taksert i 1919.

I løpet av 1920-tallet, få år etter etableringen av den norske Landsskogtakseringen, ble tilsvarende landsskogtakseringer etablert i Finland, Sverige og USA, og i dag har de fleste i-land etablert lignende nasjonale takseringsopplegg.

Andre tema enn bare tilvekst, slik som skoghelse, biologisk mangfold, avskoging og skogens evne til å ta opp og lagre karbon, er også blitt viktige for de nasjonale skogtakseringene, og ikke minst hvordan klimaendringer vil påvirke skogene våre – både lokalt og globalt. Klimaendringer og initiativene for å bremse avskoging, slik som REDD+, har i nyere tid bidratt til at også mange land i den tredje verden har etablert nasjonale skogtakseringsprogram.

- De største teknologiske endringene har vært innen samspillet mellom målinger på bakken og fjernmåling, altså målinger fra satellitter, fly og droner, avslutter Granhus.