Hopp til hovedinnholdet

Lange tidsserier gir kunnskap om fremtidens skog i et endret klima

foryngelse-hogstflate.jpg

Foto: John Y. Larsson.

Landsskogtakseringen har i snart 100 år registrert den norske skogens vekst og utvikling. Både forskning og forvaltning har hatt glede og nytte av tallene om skog. Selv BBC Earth har fattet interesse for fortellingen om den norske skogtakseringen.

Onsdag denne uken publiserte den engelske TV-kanalen BBC en reportasje om suksesshistorien til den snart 100-årige norske skogtakseringen, og om hvordan de norske skogene har utviklet seg gjennom forrige århundre.

Artikkelen «Discover how Norway saved its vanishing forests», skrevet av den canadiske forskningsjournalisten Michael Becker, forteller historien til NIBIOs Knut Ole Viken og PhD-student ved Københavns Universitet Chelsea Chisholm. Chisholm er i Norge for å samle prøver fra trær til DNA-analyser som skal fortelle oss om trærnes tilpasning til et endret klima.

 

Internasjonal interesse for Landsskogtakseringens prøveflater

Landsskogtakseringen, som i dag er en del av NIBIO, ble kontaktet av forskere ved Center for Makroøkologi, Evolution og Klima ved Københavns Universitet. De ønsket blant annet å samle inn bjørkeblader og nålprøver fra noen av Landsskogtakseringens 11 000 prøveflater spredt ut over hele landet.

Dette er bakgrunnen for at Knut Ole Viken i sommer ble kjent med forskerteamet fra Københavns universitet. I tre dager bodde de sammen i skogene i området rundt Notodden og Kongsberg. Knut Ole fortalte sin historie og forskerne ble så fascinert av det de fikk høre at de gjorde filmopptak med tilhørende intervju på sparket.

- Ja, først var det meningen at det bare skulle være til internt bruk på instituttet i København. Som bakgrunnsinformasjon for Chelseas PhD-arbeid. Men så plutselig i november fikk vi vi vite at intervjuet hadde blitt til en artikkel som skulle publiseres hos BBC. Det var veldig morsomt, forteller Knut Ole.

Og det er slettes ikke så rart at de canadiske forskerne fra Københavns universitet ble fascinert.

 

Et liv i skogen

Det er ti år siden jeg traff Knut Ole Viken første gang. Han fortalte at han jobbet for Landsskogtakseringen, at han hadde vært med faren sin og onkelen sin på skogtaksering allerede som guttunge. Onkelen og faren til Knut Ole hadde deltatt sammenhengende på skogtaksering i over 40 år. Selv ble Knut Ole ansatt i Landsskogtakseringen for første gang i 1983. Og hver sommer, bortsett fra tre år, har Knut Ole vært i felt og registrert skog rundt om i hele Norge.

De siste ti årene har Knut Ole ledet feltarbeidet i Landsskogtakseringen, og passer på å få med seg minst to måneder i felt hver sommer.

DAL-20120919-134630-Knut-Ole-VIken.jpg
Knut Ole Viken klaver et tre på en av Landsskogtakseringens flater. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

Snart 100 år med taksering av landets skoger

Landsskogtakseringen ble opprettet allerede i 1919 og feirer 100-årsjubileum i 2019. Det var verdens første landsdekkende skogtaksering. Det var frykten for at skogen skulle forsvinne som lå bak beslutningen om å starte verdens første landsdekkende skogtaksering.

Norge var i mange hundre år en storeksportør av tømmer til Europa. Dette, kombinert med uttak av ved til oppvarming og mer aktiv seterdrift, gjorde sitt til at landskapet ble glissent. Gjennom fire hundre år, fra oppgangssagen ble vanlig blant bønder på 1500-tallet, ble de største og beste trærne systematisk hogget ned. Det ble ikke plantet etter hogst og den resterende skogen stadig mer utarmet.

I dag kan vi se at det var framsynt av politikerne den gangen å sette i gang med skogovervåking. I tillegg kom Skogloven i 1932 som også bidro til en mer bærekraftig skogskjøtsel og et mer bærekraftig skogbruk.

 

Fra oversikt til miljøovervåking

Den norske skogen er i dag lang tettere enn for 100 år siden og har i dag tre ganger mere trevirke enn da en startet skogtakseringen i 1919. Mange klager på at landskapet gror igjen, at det blir for mye trær. Andre mener det er for lite store gamle trær, eller for lite død ved der sjeldne insekter og sopper kan ha sitt bosted.

Fra å være en oversikt over skogressursene, hvor mange kubikkmeter det er av gran, furu og løvtrær, har Landsskogtakseringen beveget seg mer og mer i retning miljøovervåking. 

landsskog1918.jpg
Sykkel som framkomstmiddel og klave og målestenger i 1918. Foto: Åsmund Vigerust.

I dag brukes Landsskogtakseringens tall til rapportering av Norges karbonregnskap. Hvor mye karbon er bundet i de norske skoger? Hvor mye CO2 og hvor mye karbon binder trærne i løpet av vekstsesongen? Slike spørsmål kan Landsskogtakseringens tall gi svar på. Andre forskere studerer det biologiske mangfoldet i skogene. Da er død ved et viktig levested, ofte for mange sjeldne arter. Oversikt over mengden stående og liggende død ved i skogen? Jo, det har også Landsskogtakseringen.

NINA, Norsk institutt for naturforskning, benytter seg av Landsskogtakseringens prøveflater til å finne ut hvor mye elg, hjort og rådyr beiter. Det gjøres ved å registrere ekskrementer på de ulike prøveflatene. Andre forskere, slik som ved Universitetet i Oslo, studerer livet av sopper i jorda og samler informasjon fra Landsskogtakseringens prøveflater. NINA, Norsk institutt for naturforskning, har registrert hvor mye lav som vokser på trestammene, og hvordan de påvirkes av luftforurensning.

Og andre igjen, slik som Chelsea Chisholm fra Københavns Universitet, samler noen få bjørkeblader fra Hedmark og Buskerud i sør til Nordland og Troms i nord for å kunne si noe om hvordan klimeandringene, de økte temperaturene, har påvirket skogen i Norge.

Vekstsesongen blir lengre når temperaturen stiger, og skogen i Norge må tilpasse seg disse endringene. Tall fra lange tidsserier slik som Landsskogtakseringen kan fort vise seg å være viktige når vi må forberede oss på fremtidens varmere klima.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.