Norges skogvolum tredoblet på 100 år

1-takst_floy_darker

Feltarbeid under Landsskogtakseringen. Foto: Aasmund Vigerust / G. Vigerust, NIBIO.

Gjennom målrettet kartlegging og forvaltning har skogen i Norge tredoblet seg i volum på hundre år. - Dette er en internasjonal suksesshistorie, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. – En målrettet forvaltning av en viktig ressurs har gitt resultater en bare kunne drømme om. Vi er stolte av 100 års innsats, og over at vi kan være et eksempel på hvordan en negativ trend kan snus.

I år er det 100 år siden Landsskogtakseringen ble dannet. Dette markeres med et stort jubileumsarrangement på Ås mandag 25. november.

I begynnelsen av forrige århundre var skogene i Norge i katastrofalt dårlig tilstand. Tusener av år med avvirkning og rovdrift førte til at forskeren Agnar Barth i ‘Tidsskrift for Skogbruk’ i 1916 publiserte en artikkel som fastslo at landets skoger gikk med «stormskridt mot undergangen». Det var neppe så langt fra sannheten.

Barths ord fikk betydning, og året etter bevilget Stortinget midler til å etablere en nasjonal skogtaksering for å fastslå hvordan det egentlig stod til i skogene våre. Østfold var det første fylket som ble taksert. Det skjedde i 1919.  I årene frem mot 1930 ble tilsvarende skogtakseringer gjort i de fleste andre fylkene. Nå hadde man representative data om skogens tilstand, og dette arbeidet har blitt gjort systematisk med jevnlige gjentakelser gjennom 100 år.

Den norske landsskogtakseringen er det eldste nasjonale skogovervåkingsprogrammet i verden. Ingen andre land har så omfattende og detaljerte data over en så lang tidsrekke.

– Faktabasert informasjon om skogressursene og miljøforhold i skog blir neppe mindre viktig i det kommende århundret. Skogen vil spille en viktig rolle i det forestående grønne skiftet, forteller avdelingsleder for Landsskogtakseringen i NIBIO, Aksel Granhus.

3-frokoststell.jpg
Morgenstell under landsskogtakseringen. Barbering ved bålet og tørking av klær. Foto: G. Vigerust / NIBIO,

Én milliard kubikkmeter stående tømmer

Etter den første, fullendte takseringen av landets skoger fikk vi oversikt over den aktuelle tilstanden i skogene. Det var relativt få kubikkmeter med stående skog per hektar. Trelasthandel til utlandet, fyrsetting i gruveganger, seterdrift og hogst til husbygging og oppvarming hadde tæret hardt på skogressursene. Befolkningen hadde også økt sterkt, og i tillegg vokste det frem industri som også ville nyttiggjøre seg av trelast i mindre dimensjoner.

– En rekke tiltak ble satt i verk for å øke tilveksten i skogene. Det ble viktig å sørge for at avgangen av skogsvirke ikke skulle overstige nettotilveksten over tid. Basert på Skogkommisjonen av 1951 skrev L. K. Storhaug i 1964 at det var viktig å sette seg et langsiktig mål: Skogenes produksjonsevne skulle fordobles innen 100 år! Den årlige tilveksten var på den tiden 13 millioner kubikkmeter. Med skogreising, planting og andre tiltak skulle produksjonsevnen om 70 til 100 år komme opp i hele 24 millioner kubikkmeter tømmer.

I årene som fulgte har mekaniseringen og effektiviseringen av skogbruket utviklet seg voldsomt. Likevel har skogene vokst mye. Ifølge Landsskogtakseringens data nådde Norges skoger under barskoggrensen målet som ble satt i 1964 allerede i 2002. Siden den gang har den årlige tilveksten variert rundt 25 millioner kubikkmeter, og den har økt for både gran, furu og løvtrær. Dette er takket være god skjøtsel, skogbruksplanlegging og fokus på bærekraft.

– Vi passerer snart én milliard kubikkmeter stående tømmer i norske skoger. I 1920 bestod skogene våre av rundt 300 millioner kubikkmeter. Samtidig har vi i løpet av disse årene høstet én milliard kubikkmeter tømmer, forteller Aksel Granhus.

Om man setter dette i perspektiv, så tilsvarer det 24-25 millioner store vogntog, fullastet med tømmer. Det er 625 000 kilometer med vogntog, eller over 1,6 ganger avstanden fra jorden til månen!

5-boring_floy.jpg
Borprøve for årringbredde, kanskje en gang på 1930 eller 1940-tallet. Foto: G. Vigerust / NIBIO.

Tettere, større og eldre

Det er flere medvirkende årsaker til økningen i skogens tilvekst og stående volum.

 – Både planting av ny skog etter hogst, skogreising og bedre skjøtselmetoder forklarer mye av økningen. Men, også økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren og et varmere klima som øker lengden på vekstsesongen må trekkes frem. I den sørlige delen av landet er det også stort nedfall av nitrogen som virker som gjødsel på skogen. I tillegg vil varmere klima favorisere frømodning og gi gunstige spireforhold, og dermed bidra til etablering av trær på arealer med marginale forhold for skogvekst. Dette, sammen med at det er færre husdyr på beite i skog og utmark, har ført til at skogen kryper oppover i fjellet, forteller Gro Hylen, forsker ved NIBIO.

– På skogsarealet i Norge i dag står det snart én milliard kubikkmeter trær.  Av dette er 44 prosent gran, 31 prosent furu og 25 prosent løvtrær. Volumet av grantrær har økt 2,5 ganger i forhold til den første landsomfattende takseringen. Volumet av furu har økt 3 ganger, mens løvtrærne nå har 3,5 ganger høyere volum enn på 1920-tallet. Totalt inneholder skogen vår omtrent 86 milliarder trær. 37 prosent av de grove trærne på produktivt skogsareal er eldre enn 120 år. Skogene er altså blitt tettere, tilvekst og skogvolum har økt, og dimensjon og alder på skogen har økt, fortsetter Gro Hylen.

6-middag_ostmoesparti_aurskog.jpg
Middag i felt med kjerre og blikktallerken. Foto: G. Vigerust / NIBIO.

Viktig miljøinformasjon

Verdens skoger er viktige ressurser, både for biologisk mangfold, for klimaet, og for det grønne skiftet. Både skogsjord og trærne binder store mengder karbon.

Landsskogtakseringens primære virksomhet bestod i å kartlegge skogene for å få data om skogens ressursgrunnlag. På den måten kunne skogene forvaltes bærekraftig. Siden 1990-tallet har imidlertid Landsskogtakseringen samlet inn en rekke nye data som omhandler de miljømessige forholdene i skogen.

– De tradisjonelle målingene som høyde og diameter på trærne er åpenbart nyttige for å si noe om miljøtilstanden, og utviklingen i skogen, forteller forsker Ken Olaf Storaunet i NIBIO. Et eksempel han viser til er hvor viktig døde trær er for artsmangfoldet i skogen.

 – I Norge har vi omtrent 7500 arter knyttet til død ved. I Landsskogstaksten 1994-1998 ble død ved registrert på prøveflatene våre, og vi fant at det er over 61 millioner kubikkmeter dødt virke i den produktive skogen i Norge. I 2012 hadde dette tallet økt til 83 millioner kubikkmeter, en økning på 29 prosent. Når vi tar med Finnmark og i tillegg uproduktiv skog og skog over tregrensen, er den totale mengden død ved i Norge over 100 millioner kubikkmeter. Slike data nyttes blant annet i forbindelse med vurderinger for rødlisting av arter og i naturindeks for Norge.

– I tillegg har Landsskogtakseringen et eget registreringsopplegg som kalles Miljøregistrering i skog (MiS). Her registreres 12 livsmiljøer i skog som er forventet å ha høyere forekomster av sjeldne og truede arter. Mange av de truede og sjeldne artene i skogen lever i miljøer som er eller blir sjeldne i områder der skogen hogges og forvaltes for skogbruk. MiS-registrering er integrert i skogbruksplanleggingen, og dataene danner grunnlag for å vise hvordan tilstanden for livsmiljøene utvikler seg over tid, fortsetter Ken Olaf Storaunet.

9-samtid-DAL-20130815-110016.jpg
Enkelte måleflater er så vanskelig tilgjengelig at feltarbeiderne, må fraktes inn med helikopter. Foto: Lars Sandved Dalen.

 

KONTAKTPERSON
Jubileum_original_black_norsk-03.jpg
Velkommen til markering!

Få med deg markeringen av Landsskogtakseringens hundreårsjubileum som finner sted i Vitenparken på Ås den 25. november. Deltagelse og lunsj er gratis for alle interesserte etter påmelding. Antall deltagere er begrenset, så det er førstemann til mølla! Arrangementet varer fra klokken 09:00-15:30.

I anledning jubileet kan du få med deg en rekke foredrag. Blant annet kan en få et innblikk i den samfunnsmessige betydningen av at myndighetene for hundre år siden valgte å etablere et nasjonalt skogovervåkings-program. En vil også få høre hvordan vi i tiårene som kommer får svar på nye og eksisterende informasjonsbehov om skogressurser og skognatur, ved hjelp av ny teknologi og effektiv bruk av data og informasjon. Vil det være behov for mere tradisjonelle feltmålinger og feltarbeidere også inn i framtiden?

NB! Påmeldingsfrist ONSdag 20. november kl. 12.

Om Landsskogtakseringen

Landsskogtakseringen ble etablert i 1919 og gir oversikt over skogressursene i Norge. Landsskogtakseringens registreringer er en utvalgskartlegging av areal-, ressurs- og miljødata. Det blir registrert parametere som gir opplysninger om skogarealet, kubikkmasse og tilvekst, driftsforhold og miljøtilstand. Takstinnholdet blir jevnlig oppdatert for å møte nye behov fra samfunnet.

Taksten gjennomføres som prøveflatetakst. Hver prøveflate er på 250 m2 og ligger i et forband på 3 x 3 km. I alt er det cirka 22 000 prøveflater, og 12 000 av dem i skog.  Alle flater er koordinatfestet.

De årlige takseringene gjennomføres av omtrent 25 registreringsarbeidere i felten (inventører). Etter fem år foreligger data fra alle flatene over hele landet, og en ny taksering påbegynnes. Den 11. taksten ble påbegynt i 2015 og avsluttet i 2019.

2-no_3508_vigerust_etter_1922.jpg
Karer i felt under landsskogtaksering under stor furu med klave. Foto: G. Vigerust / NIBIO.
4-skogmester1.jpg
Leder på inspeksjon i felt under Landsskogtaksering. Foto: G. Vigerust / NIBIO.
DAL-20120919-134630-Knut-Ole-VIken.jpg
Knut Ole Viken klaver et tre på en av Landsskogtakseringens flater. Foto: Lars Sandved Dalen.
8-samtid-datafangst - inventører.jpg
Inventører på feltarbeid. Foto: John Yngvar Larsson.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.