Norges skogvolum tredoblet på 100 år

I år er det 100 år siden Landsskogtakseringen ble dannet. Dette markeres med et stort jubileumsarrangement på Ås mandag 25. november.

I begynnelsen av forrige århundre var skogene i Norge i katastrofalt dårlig tilstand. Tusener av år med avvirkning og rovdrift førte til at forskeren Agnar Barth i ‘Tidsskrift for Skogbruk’ i 1916 publiserte en artikkel som fastslo at landets skoger gikk med «stormskridt mot undergangen». Det var neppe så langt fra sannheten.

Barths ord fikk betydning, og året etter bevilget Stortinget midler til å etablere en nasjonal skogtaksering for å fastslå hvordan det egentlig stod til i skogene våre. Østfold var det første fylket som ble taksert. Det skjedde i 1919.  I årene frem mot 1930 ble tilsvarende skogtakseringer gjort i de fleste andre fylkene. Nå hadde man representative data om skogens tilstand, og dette arbeidet har blitt gjort systematisk med jevnlige gjentakelser gjennom 100 år.

Den norske landsskogtakseringen er det eldste nasjonale skogovervåkingsprogrammet i verden. Ingen andre land har så omfattende og detaljerte data over en så lang tidsrekke.

– Faktabasert informasjon om skogressursene og miljøforhold i skog blir neppe mindre viktig i det kommende århundret. Skogen vil spille en viktig rolle i det forestående grønne skiftet, forteller avdelingsleder for Landsskogtakseringen i NIBIO, Aksel Granhus.

Én milliard kubikkmeter stående tømmer

Etter den første, fullendte takseringen av landets skoger fikk vi oversikt over den aktuelle tilstanden i skogene. Det var relativt få kubikkmeter med stående skog per hektar. Trelasthandel til utlandet, fyrsetting i gruveganger, seterdrift og hogst til husbygging og oppvarming hadde tæret hardt på skogressursene. Befolkningen hadde også økt sterkt, og i tillegg vokste det frem industri som også ville nyttiggjøre seg av trelast i mindre dimensjoner.

– En rekke tiltak ble satt i verk for å øke tilveksten i skogene. Det ble viktig å sørge for at avgangen av skogsvirke ikke skulle overstige nettotilveksten over tid. Basert på Skogkommisjonen av 1951 skrev L. K. Storhaug i 1964 at det var viktig å sette seg et langsiktig mål: Skogenes produksjonsevne skulle fordobles innen 100 år! Den årlige tilveksten var på den tiden 13 millioner kubikkmeter. Med skogreising, planting og andre tiltak skulle produksjonsevnen om 70 til 100 år komme opp i hele 24 millioner kubikkmeter tømmer.

I årene som fulgte har mekaniseringen og effektiviseringen av skogbruket utviklet seg voldsomt. Likevel har skogene vokst mye. Ifølge Landsskogtakseringens data nådde Norges skoger under barskoggrensen målet som ble satt i 1964 allerede i 2002. Siden den gang har den årlige tilveksten variert rundt 25 millioner kubikkmeter, og den har økt for både gran, furu og løvtrær. Dette er takket være god skjøtsel, skogbruksplanlegging og fokus på bærekraft.

– Vi passerer snart én milliard kubikkmeter stående tømmer i norske skoger. I 1920 bestod skogene våre av rundt 300 millioner kubikkmeter. Samtidig har vi i løpet av disse årene høstet én milliard kubikkmeter tømmer, forteller Aksel Granhus.

Om man setter dette i perspektiv, så tilsvarer det 24-25 millioner store vogntog, fullastet med tømmer. Det er 625 000 kilometer med vogntog, eller over 1,6 ganger avstanden fra jorden til månen!

Tettere, større og eldre

Det er flere medvirkende årsaker til økningen i skogens tilvekst og stående volum.

 – Både planting av ny skog etter hogst, skogreising og bedre skjøtselmetoder forklarer mye av økningen. Men, også økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren og et varmere klima som øker lengden på vekstsesongen må trekkes frem. I den sørlige delen av landet er det også stort nedfall av nitrogen som virker som gjødsel på skogen. I tillegg vil varmere klima favorisere frømodning og gi gunstige spireforhold, og dermed bidra til etablering av trær på arealer med marginale forhold for skogvekst. Dette, sammen med at det er færre husdyr på beite i skog og utmark, har ført til at skogen kryper oppover i fjellet, forteller Gro Hylen, forsker ved NIBIO.

– På skogsarealet i Norge i dag står det snart én milliard kubikkmeter trær.  Av dette er 44 prosent gran, 31 prosent furu og 25 prosent løvtrær. Volumet av grantrær har økt 2,5 ganger i forhold til den første landsomfattende takseringen. Volumet av furu har økt 3 ganger, mens løvtrærne nå har 3,5 ganger høyere volum enn på 1920-tallet. Totalt inneholder skogen vår omtrent 86 milliarder trær. 37 prosent av de grove trærne på produktivt skogsareal er eldre enn 120 år. Skogene er altså blitt tettere, tilvekst og skogvolum har økt, og dimensjon og alder på skogen har økt, fortsetter Gro Hylen.

Viktig miljøinformasjon

Verdens skoger er viktige ressurser, både for biologisk mangfold, for klimaet, og for det grønne skiftet. Både skogsjord og trærne binder store mengder karbon.

Landsskogtakseringens primære virksomhet bestod i å kartlegge skogene for å få data om skogens ressursgrunnlag. På den måten kunne skogene forvaltes bærekraftig. Siden 1990-tallet har imidlertid Landsskogtakseringen samlet inn en rekke nye data som omhandler de miljømessige forholdene i skogen.

– De tradisjonelle målingene som høyde og diameter på trærne er åpenbart nyttige for å si noe om miljøtilstanden, og utviklingen i skogen, forteller forsker Ken Olaf Storaunet i NIBIO. Et eksempel han viser til er hvor viktig døde trær er for artsmangfoldet i skogen.

 – I Norge har vi omtrent 7500 arter knyttet til død ved. I Landsskogstaksten 1994-1998 ble død ved registrert på prøveflatene våre, og vi fant at det er over 61 millioner kubikkmeter dødt virke i den produktive skogen i Norge. I 2012 hadde dette tallet økt til 83 millioner kubikkmeter, en økning på 29 prosent. Når vi tar med Finnmark og i tillegg uproduktiv skog og skog over tregrensen, er den totale mengden død ved i Norge over 100 millioner kubikkmeter. Slike data nyttes blant annet i forbindelse med vurderinger for rødlisting av arter og i naturindeks for Norge.

– I tillegg har Landsskogtakseringen et eget registreringsopplegg som kalles Miljøregistrering i skog (MiS). Her registreres 12 livsmiljøer i skog som er forventet å ha høyere forekomster av sjeldne og truede arter. Mange av de truede og sjeldne artene i skogen lever i miljøer som er eller blir sjeldne i områder der skogen hogges og forvaltes for skogbruk. MiS-registrering er integrert i skogbruksplanleggingen, og dataene danner grunnlag for å vise hvordan tilstanden for livsmiljøene utvikler seg over tid, fortsetter Ken Olaf Storaunet.