Verdens første landsdekkende skogtaksering feirer 100 år

- Langsiktig skogforskning og overvåking er en forutsetning for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Lange tidsserier er ekstremt viktige og verdifulle, forklarte NIBIOs direktør Nils Vagstad i sitt åpningsforedrag på Sundvolden hotell ved Tyrifjorden.

I følge Vagstad var det svært viktig at skogforskningen og Landsskogtakseringen ble opprettet.

- I 1919 var skogsituasjonen kritisk og skogbruket ikke bærekraftig. Mye av skogen var uthogd og det var viktig å innføre tiltak for å gjenopprette de norske skoger, fortalte Vagstad.

- Det er viktig at disse langsiktige overvåkningsprogrammene får støtte og at de blir tatt godt vare på. I dag er det imponerende å tenke på hvor framsynte de var for 100 år siden.

«Norske skoger med stormskridt mot undergangen»

Tidlig på 1900-tallet var det en utbredt bekymring for skogtilstanden. Det ble antatt at hogsten på den tiden ikke var bærekraftig og at de norske skogene «… gikk med stormskridt mot undergangen», slik professor i skogskjøtsel Agnar Barth advarte i en artikkel i Tidskrift for Skogbruk i 1916.

Som en følge av dette bevilget Stortinget året etter midler til å etablere en nasjonal skogtaksering.

- Dermed kunne man sette i gang planleggingen og det første fylket ble taksert i 1919, fortalte Aksel Granhus, som er leder for Landsskogtakseringen ved NIBIO i dag.

- I løpet av 1920-tallet, få år etter etableringen av den norske Landsskogtakseringen, ble tilsvarende landsskogtakseringer etablert i Finland, Sverige og USA, og i dag har de fleste i-land etablert lignende nasjonale takseringsopplegg, forklarte Granhus.

- Klimaendringer og initiativene for å bremse avskoging, slik som REDD+, har i nyere tid bidratt til at også mange land i den tredje verden har etablert nasjonale skogtakseringsprogram.

Stadig nye oppgaver for landsskogtakseringen

Opprinnelig ble Landsskogtakseringen opprettet for å gi svar på det grunnleggende spørsmålet: Er det nok tømmer til fremtidige hogster? Ingen visste helt sikkert hvor mye skogen vokste hvert år og hvorvidt den vokste mer enn det som ble hugget. Det var i det hele tatt en frykt for at skogen skulle bli overutnyttet, og et stort behov for fakta om skogen i Norge.

I de senere årene har andre tema enn bare tilvekst, slik som skoghelse, biologisk mangfold, avskoging og skogens evne til å ta opp og lagre karbon, også blitt viktige for de nasjonale skogtakseringene, og ikke minst hvordan klimaendringer vil påvirke skogene våre – både lokalt og globalt.

Samfunnets endrede krav har gjort at landsskogtakseringene over hele verden har endret seg når det gjelder hvilke data som samles inn og hvilke metoder som benyttes.

- De største teknologiske endringene har vært innen samspillet mellom målinger på bakken og fjernmåling, altså målinger fra satellitter, fly og droner, forklarte Granhus.

- Det er jo også noe av målet med årets jubileumskonferanse – å både høre om hvordan de ulike landene samler data og hvordan de tar i bruk ny teknologi og nye metoder som kan bidra til enda bedre kunnskap om skogene våre i årene fremover.

Fakta er ikke nok, også viktig hvordan data formidles

I sitt hovedforedrag mandag formiddag gikk Christoph Kleinn, professor i landsskogtaksering og fjernmåling ved Georg August Universitetet i Göttingen i Tyskland, rett i strupen på en tankegang som preger landsskogtakseringene over hele verden – en uforbeholden tro på at vitenskap, fakta og faktabasert kunnskap vil påvirke politikkutformingen i et en-til-en-forhold.

De svært få studiene som er utført på dette området viser at det er svært viktig å finne gode metoder for å formidle kunnskapen om skogen videre til politikere, interesseorganisasjoner og andre aktører.

Presentasjon av skogtaksering i praksis

Resten av uken går med til foredrag, posterpresentasjoner og nettverksbygging. Torsdag blir det en utferd til Ringkollen på Krokskogen, der de nordiske landene presenterer sine respektive metoder for landsskogtaksering.

- På denne måten får alle konferansedeltakerne muligheten til å oppleve de ulike registreringsmetodene i praksis. Det er jo ulikheter i måten skogen registreres på, så det kan være svært verdifullt å teste dette i praksis, forklarte Granhus.