Mer avkjøling enn antatt fra skog

Samtidig med trærnes karbonfangst slipper bladenes spalteåpninger ut store mengder vanndamp. På samme måte som når vi mennesker svetter, kjøles trærnes blader ned med våren og sommerens stigende temperaturer.

Disse biogeofysiske effektene, det vil si energi- og vannutvekslingen mellom jordas overflate og atmosfæren, er svært viktige for klimaet på kloden. I en artikkel i Nature Climate Change viste vi at skogens nedkjølende effekt er mer utbredt, og at den påvirker mer av jordas overflate, enn tidligere antatt.

Hvordan fant vi ut dette? Mye av kunnskapen vi har om hvordan klimaet vil utvikle seg i fremtiden hentes fra satellittdata eller fra målinger på bakken. Løsningen vår var å kombinere de beste satellittbildene med mange og gode bakkeobservasjoner rundt om på kloden.

Resultatene våre stemte godt overens med etablert kunnskap om skogens biogeofysiske påvirkning på omgivelsene: På årsbasis gir skog en nedkjøling av jordas overflate i tropiske og tempererte områder, mens skogen bidrar til oppvarming på enkelte nordlige breddegrader. Det spesielle med våre funn var at oppvarmingen i nord viste seg å være svakere enn tidligere antatt. I tillegg var denne oppvarmingen begrenset til innlandsområder og fjellområder på nordlige breddegrader. Dette var noe nytt og overraskende, og noe vi slett ikke hadde forventet å finne.  Våre resultater viser at skog – i alle verdenshjørner – kjøler ned klodens overflate mer enn hva som var forventet, og at dagens klimamodeller bør oppdateres.

I et globalt perspektiv bekrefter våre resultater at det er en svært god klimapolitikk å verne og å plante ny skog i sørlige deler av verden, ikke minst i tropiske områder. I disse områdene bidrar skog med både CO²-fangst og sterk lokal nedkjøling. Dette gir et ekstra incentiv til Norges satsing på REDD+, FNs klima- og skogprogram.