Lønnsomt og klimasmart skogbruk

Prosjektet «Klimasmart landbruk» skal legge til rette for reduserte utslipp av klimagasser og økt lønnsomhet i landbruket, det vil si jordbruk og skogbruk.

For skogeiere som har studert FNs klimarapporter er konklusjonen klar.

- IPCC-rapporten viser at det ikke er mulig å nå togradersmålet uten en enorm økning i bruk av biomasse, forklarer direktør Nils Bøhn i Norges skogeierforbund. Det er heller ikke mulig å nå togradersmålet uten en storstilt satsing på skogplanting,

Bøhn har følgende råd Norges skogeiere:

- Hogg så mye som mulig innenfor bærekraftige rammer. Jo mer det plantes, og med foredlet materiale, markberedes og gjødsles, jo bedre er det for klimaet.

Den norske skogen kan bidra med formidable mengder av både tømmer og karbonfangst frem mot år 2100.

- Framskrivninger viser at skogbruket kan levere mer enn 1000 millioner m3 tømmer og ytterligere øke dagens karbonlager med 1,5 milliarder tonn, forteller Bøhn.

Bøhn understreker imidlertid at et karbonlager i skog aldri kan bli like stabilt som kull, olje og gass lagret i geologiske formasjoner. Lagring i skog kan derfor ikke sidestilles med reduserte utslipp.

Tettere planting er bra for klima

Gunnhild Søgaard, skogforsker og avdelingsleder ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), forsker på hvordan ulike skogskjøtseltiltak kan gi reduserte klimaendringer. Hovedbudskapet hennes er klimanytten av et bærekraftig skogbruk.

- Et bærekraftig skogbruk er et viktig klimatiltak. Det inkluderer vern og andre begrensninger som bidrar til å opprettholde karbonbeholdningen, forklarer Søgaard.

Tettere planting er et skogskjøtselstiltak som vil gi større vekst, og dermed økt karbonfangst i skogen. Rapporten «Resultatkontroll for skogbruk og miljø» for perioden 2010 til 2014 viser imidlertid at 10 prosent av skogarealet i Norge ikke er tilrettelagt for foryngelse. Foryngelse betyr at det blir plantet på nytt etter hogst.

- Her er det en jobb å gjøre. Sett fra et klimaståsted så bør det forynges mye tettere enn det gjøres i dag på disse arealene, påpeker Søgaard.

Greiner og topper som ligger igjen på hogstflaten etter hogst, såkalt GROT, er et råstoff som kan flises opp og benyttes til bioenergi og oppvarming, for eksempel gjennom fjernvarme. I følge Søgaard er det uproblematisk å ta ut GROT én gang i løp av skogens levealder, men det er viktig at GROT blir liggende igjen ett års tid slik at næringsstoffene i nålene blir frigjort og ført tilbake til jorda i skogen.

Gjødsling av skogen som klimatiltak

Ved å tilføre næringsstoffer til skogbunnen vil trærne vokse mer og binde mer CO₂ fra atmosfæren. Nye støtteordninger gjør det svært lønnsomt for skogeiere å gjødsle skogen sin. Søgaard og hennes kollegaer ved NIBIO har i samarbeid med bl.a. Miljødirektoratet, utviklet retningslinjer for gjødsling som klimatiltak i skog.

- Målrettet gjødsling av skog er et bra klimatiltak. Og med de nye støtteordningene er dette en ren gavepakke til skogeierne, forteller Søgaard.

- Det er en del utfordringer med gjødsling knyttet til avrenning til vassdrag. Dersom gjødslingen riktig, for eksempel med 15 kg nitrogen per dekar, vil det imidlertid gi økt vekst i 6-8 år.

I dag gjødsles det ikke så mye i Norge, men den nye støtteordningen vil kunne øke skogarealet som blir gjødslet til 80 000-150 000 dekar per år.

Varmere, våtere og sannsynligvis ikke mer tørke

Klimaprognosene viser at Norge i 2050 får det varmere, og sannsynligvis våtere, over hele landet og til alle årstider. Økt skogareal, lengre vekstsesong og høyere bonitet er noen av de positive effektene klimaendringer vil få på skogen i Norge.

- I skogbruket har vi vært bekymret for veldig mye. Men mer CO₂ i atmosfæren, høyere temperatur, mer nedbør og mer nitrogen i nedbøren, alt dette gir jo bedre vekst, forteller skogforsker Svein Solberg ved NIBIO.

Han forsker bl.a. på hvordan skogeierne best kan skjøtte skogen sin med tanke på et endret klima.

Solberg har fem anbefalinger til skogbruket på Østlandet:

• sats på gran som hovedtreslag
• benytt planter tilpasset et varmere klima
• bygg stabilitet mot vind og snø
• unngå tørkeproblemer med korte omløp, det vil si å hogge skogen ved en yngre alder
• behandle stubbene etter hogst for å unngå spredning av rotråte