Skog kjøler kloden

Enkelte steder i landet nærmer våren seg, det grønnes, og på nytt starter fotosyntesens karbonfangst i planter og trærs blader og nåler. Samtidig med trærnes karbonfangst slipper bladenes spalteåpninger ut store mengder vanndamp. Og på samme måte som når vi mennesker svetter, «svetter» bladene og  kjøles ned med våren og sommerens stigende temperaturer.

I Paris-avtalen ble verdens politikere enige om at den den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over. Det haster derfor med å finne løsninger for å redusere utslippene av klimagasser og minke temperaturøkningen. Skog tar opp CO₂ fra atmosfæren og redusert avskoging samt skogplanting er viktige klimatiltak.

Nå viser ny forskning at skog er enda viktigere enn tidligere antatt. Skog har nemlig en viktig rolle i å kjøle ned omgivelsene lokalt – der du bor. I en artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change viser klimaforskere fra USA, Tyskland, Sveits og Norge at skog spiller en enda viktigere rolle enn tidligere antatt når det gjelder å kjøle ned omgivelsene der skogen står.

En av dem som står bak disse oppsiktsvekkende funnene er klimaforsker Ryan M. Bright ved NIBIO. Sammen med sine forsker-kollegaer, har han gått gjennom store mengder skogdata fra hele kloden, satellittbilder samt observasjoner av skog fra bakken, som viser at skogens bidrag til nedkjøling av atmosfæren er større enn det som klimaforskerne tidligere antok.

– Disse funnene vil bidra til utviklingen av enda bedre klimamodeller. Det er viktig i klimasammenheng. Men våre funn viser også at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, forklarer Ryan M. Bright.

Trærnes ujevnhet og transpirasjon kjøler ned mer enn albedo varmer opp

Hva er så årsaken til at trærnes transpirasjon og ujevne overflate nå plutselig har blitt så viktig? At en skog er kjølig om sommeren er jo noe alle vet, også skog- og klimaforskere?

Forklaringen er som følger: Mye av kunnskapen vi har om hvordan klimaet vil utvikle seg i fremtiden hentes fra satellittdata eller fra målinger på bakken. På skyfrie dager er satellitter supert, men mange steder på kloden, slik som på den nordlige halvkule, er det sjeldent skyfritt og dermed få satellittfoto tilgjengelig. Målinger på bakken, det som kalles bakkesannheten, er det aller beste, men de dekker en svært liten del av jordens landoverflate.  Løsningen er å kombinere de beste satellittbildene med mange gode bakkeobservasjoner rundt om på kloden.

Resultatene til Ryan Bright og hans medforfattere stemte godt overens med det som ligger til grunn for dagens klimamodeller. På årsbasis gir skog en nedkjøling av jordas overflate i tropiske og tempererte områder, altså nær ekvator, mens skogen bidrar til oppvarming i innlandsområder samt i fjellområder på nordlige breddegrader.

– Det spesielle var at våre undersøkelser viser at oppvarmingen i nord var svakere enn tidligere antatt. Det er nytt, og det var noe vi ikke hadde forventet å finne, forklarer Ryan M. Bright.

I tillegg viser de nye undersøkelsene at de mekanismene som styrer overføringen av energi og varme ved bakken, det vil si transpirasjon og ujevnheter, betyr mer enn de mekanismene som bestemmer albedo, altså hvor mye av solens stråling som blir fanget eller reflektert i vegetasjonen på bakken.

– Skog tar opp i seg mer solenergi og varme enn for eksempel grasdekte områder eller kornåkre, men trærne transpirerer mer, og skaper mer turbulens i luften rundt seg, noe som gir større netto nedkjøling av omgivelsene, forklarer klimaforskeren.

Både skjøtsel og vern av skog er viktig for klodens klima

Globalt er vern av skog og arbeidet for å hindre avskoging viktig for å redusere effekten av klimaendringer. At trær transpirerer og kjøler ned omgivelsene mer enn tidligere antatt vil derfor få konsekvenser for det praktiske skogbruket og for hvordan vi forvalter og skjøtter våre skoger.

– Skog bidrar med mer i klimasammenheng enn bare karbonfangst og tømmer. I en verden med økende konkurranse om landarealene vil det være fornuftig klimapolitikk, både lokalt, regionalt og globalt, å forvalte skogen på en slik måte at klimaendringene blir redusert mest mulig, avslutter Bright.