Gallup i skogen

Landsskogtakseringen teller og måler ikke alle Norges over 11 milliarder trær. Det holder med et utvalgt på 300 000 trær, gitt at de er representative for skogen i landet, og gitt at det er tilfeldig hvilke trær som velges ut til å delta i takseringen.

Hele landet er delt inn i et rutenett på 3 x 3 km. I hver rute er det ett felt som skal undersøkes. I alt er det 13 000 slike skogdekte prøveflater som er spredt ut over landet. Dersom det er trær der, blir feltet oppsøkt av feltarbeidere hvert femte år.

Ut fra skogregistreringene kan skogforskerne beregne hvor mange trær som befinner seg i skogen og hvor mye trevirke som står i ulike typer skog, for eksempel i antall kubikkmeter tømmer. Skogstatistikken gir også informasjon om vokseforholdene, om hvor mye skog som finnes i bratt og utilgjengelig terreng, om det er langt til skogsbilvei, og hvor lønnsomt det eventuelt er å ta skogen ut gitt priser og etterspørsel.

Landsskogtakseringens tall gir også kunnskap om hvilke skogressurser Norge får i fremtiden. Hvordan skogen ser ut i dag gir oss informasjon om når skogen vil bli hogstmoden.

– Det vil kunne ha mye å si for treforedlingsindustrien, som for eksempel skal planlegge en ny treforedlingsfabrikk eller et nytt sagbruk, forklarer Granhus.

De siste tiårene har det blitt stadig viktigere med kunnskap om skogen som leveområde for insekter, sopp, fugler og andre dyr. Derfor har leveområder for rødlistede arter, såkalte MiS-livsmiljø (MiS står for Miljøregistreringer i skog), også blitt en del av skogtellingen.

– Mange rødlistede arter befinner seg i skog. Da sier det seg selv at det er viktig å skjøtte skogen riktig og at er det viktig med kunnskap om skogen som leveområde til disse truede artene, forklarer Granhus.