Hopp til hovedinnholdet

Landsskogtakseringen mottok Eidsvold Værks skogpris

DAL-23052019-214952

Trygve Enger, Skogselskapet; Aksel Granhus NIBIO Landsskogtakseringen; Ivar Ekanger, LMD; Haaken Eric Mathiesen, Eidsvold Værk og NRKs Alex Rosén. Foto: Lars Sandved Dalen.

Landsskogtakseringen ble i går tildelt Eidsvold Værks skogpris under konferansen «Skog og tre 2019». Prisen deles årlig ut til en organisasjon eller en person som har gjort en spesiell innsats for å fremme skogbruk i Norge.

Norge var det første landet i verden som etablerte en nasjonal skogtaksering.

- Landsskogtakseringen i Norge feirer 100 år i 2019. Det var derfor svært gledelig at vi ble tildelt den prestisjetunge Eidsvold Værks skogpris i år, forteller den stolte mottakeren av prisen, avdelingsleder Aksel Granhus ved NIBIO.

Prisen ble delt ut av avdelingsdirektør Ivar Ekanger i Landbruks- og matdepartementet, på vegne av juryen, under årets Skog og Tre-konferanse på Gardermoen.

- Dette er en virkelig stor anerkjennelse av den store innsatsen som er lagt ned gjennom hundre år av mange for å fremskaffe kunnskap og fakta om skogen i Norge, sa Granhus i sin takketale. - Det var dessuten utrolig morsomt å oppleve at Landsskogtakseringen ble hyllet av en ekstatisk Alex Rosén foran et stort publikum av feststemte middagsgjester.

Prisutdeling - 1 - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO
Leder for Landsskogtakseringen Aksel Granhus (med diplomet) mottok årets skogpris på vegne av den norske landsskogtakseringen. Her sammen med representanter fra juryen: Fra venstre: Ivar Ekanger, LMD; Aksel Granhus NIBIO Landsskogtakseringen, Haaken Eric Mathiesen, Eidsvold Værk; Ellen Alfsen fra Norges skogeierforbund og Trygve Enger fra Skogselskapet. Foto: Lars Sandved Dalen.

100 år med kunnskap om skog

Opprinnelig, på starten av 1900-tallet, ble Landsskogtakseringen opprettet for å gi svar på hvorvidt det var nok tømmer til fremtidige hogster. Ingen visste helt sikkert hvor mye skogen vokste hvert år og om hvorvidt den vokste mer enn det som ble hugget. Det var i det hele tatt en frykt for at skogen skulle bli overutnyttet, og et stort behov for fakta om skogen i Norge.

- I de senere årene har andre tema enn bare tilvekst, slik som skoghelse, biologisk mangfold, avskoging og skogens evne til å ta opp og lagre karbon, også blitt viktige for de nasjonale skogtakseringene, og ikke minst hvordan klimaendringer vil påvirke skogene våre – både lokalt og globalt, forklarer Granhus.

- Vi velger å se på denne prisen som en annerkjennelse av solid, langsiktig arbeid. - Og vi skal stå på de neste 100 årene også, og gjøre vårt beste for å møte samfunnets behov for kunnskap om skog, sier Granhus.

Landsskogtakseringen

Landsskogtakseringen har overvåket skogressursenes utvikling siden 1920-tallet. Gjennom en løpende taksering av prøveflater i et permanent nettverk framskaffes informasjon om blant annet skogens vekst, produksjonsevne, stående tømmervolum, treslagsfordeling, død ved og tilgjengelighet, men også data som anvendes til å beskrive miljøtilstanden i skog. I alt besøkes rundt 12.000 skogdekte prøveflate hvert femte år.

Eidsvold Værks skogpris

Eidsvold Værks skogpris ble opprettet av Mathiesen Eidsvold Værk i 1980. Prisen kan deles ut til en organisasjon eller en person som har gjort en spesiell innsats for å fremme skogbruk i Norge. Prisen består av et pengebeløp, en medalje og et diplom. En komite oppnevnt av Det norske skogselskap, Norges Skogeierforbund, Norsk Skogbruksforening og Landbruksdepartementet velger ut prismottakere etter forslag fra publikum eller fra medlemmene av komiteen.

Om Landsskogtakseringen Skog- og miljøinformasjon fra Landsskogtakseringen Bærekraftig skogbruk i Norge
Erik Sørensen - 1 - Foto - Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Landsskogtakseringen skal også registrere liggende og stående døde trær på skogflatene. Erik Sørensen registrerer lengden og diameteren på en såkalt læger, det vil si et liggende dødt tre. Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio.
Aksel Granhus - Foto - Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Aksel Granhus, leder for Landsskogtakseringen ved NIBIO. Foto: Lars Sandved Dalen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.