Landsskogtakseringen er med på vareopptelling i norsk natur

- Om det går som vi håper og tror så vil Landsskogtakseringen, og de 13 000 prøveflatene vi besøker, kunne benytte systemet Natur i Norge (NiN) fra sesongen 2017, forteller Aksel Granhus, NIBIO-forsker og leder for Landsskogtakseringen.

Landsskogtakseringen ble høsten 2014 kontaktet av Miljødirektoratet og Artsdatabanken med spørsmål om de kunne teste ut et opplegg for å framskaffe arealrepresentativ informasjon om skogen i Norge ved hjelp av NiN-systemet.

- Vi leste NiN-beskrivelsene så øyet ble stort og vått. Sammen med kolleger ved NIBIO og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, utarbeidet vi et opplegg for slike registreringer, som vi testet i felt i løpet av 2015, forteller Granhus.

NiN-systemet er bygget opp slik at en skal beskrive naturtypen med utgangspunkt i såkalte lokale komplekse miljøvariabler. For skog på fastmark, er det for eksempel kalkinnhold og uttørkingsfare som er hovedvariablene man må ta utgangspunkt i.

- Systemet har mye til felles med de tidligere vegetasjonstypene, men det vil likevel kreve en god del opplæring og kursing for dem som skal kartlegge skogen i Norge etter det nye NiN-systemet, forteller Granhus.

En av utfordringene for dem som skal taksere skogen er at tidligere hevdpåvirket mark, slik som tidligere beite- og slåttemark, som nå er under gjengroing, ikke er definert som skog etter NiN-systemet før skogen i området er hogstmoden, det som kallehogstklasse fem (V). Årsaken til dette er naturtypene bestemmes etter artene i feltsjiktet, altså nede på bakkenivå, og ikke i tresjiktet oppe i trekronene.

 - Dette gjør at det vil være vanskelig å skille slik natur fra «ordinær» skogsmark, så her er det en del utfordringer. Det kommer til å kreve god opplæring av dem som skal gjøre jobben i felt, påpeker Granhus, som også er positiv til det nye klassifiseringssystemet.

Nytten av NiN består i at vi som nasjon får en bedre oversikt over hva slags natur vi har i Norge, hvor mye har vi av de ulike naturtypene.

- Hva har vi mye av? Hva har vi lite av? Og hva skal vi verne? Det er bra for miljøforvaltningen som nå får et virkelig forskningsbasert verktøy for beslutningene som skal tas om forvaltningen av norsk natur, forklarer Granhus.

Positive testresultater åpner for NiN-registrering i Landsskogtakseringen

Regjeringen foreslår nå at systemet Natur i Norge (NiN) skal benyttes ved all offentlig finansiert kartlegging av naturtyper i Norge. Andre deler av naturen, slik som for eksempel geologi, skal fortsatt kartlegges etter sine respektive systemer. Berggrunnen blir fremdeles kartlagt etter NGU (Norges geologiske undersøkelse) sitt system, men kan inngå som variabler i NiN-systemet.

Som oppdragsgiver for NIBIO-rapporten om bruk av NiN-systemet i Landsskogtakseringen har Artsdatabanken vært opptatt av å få testet og fininnstilt NiN-systemet i praktisk bruk. Seniorrådgiver Arild Lindgaard i Artsdatabanken forklarer at NiN-systemet vil være en sentral metode for å øke kunnskapen om norsk natur. Artsdatabanken ønsker å implementere NiN-metoden og utvikle den, og det var bakgrunnen for å teste metoden i skog.

- Det kommer en stortingsmelding våren 2016 der det foreslås at NiN-systemet legges til grunn for all offentlig kartlegging av norsk natur. Resultatet fra pilotstudien på Landsskogtakseringens prøveflater viser at NiN-systemet kan realiseres og tas i bruk nokså raskt og gi samfunnet nyttig arealstatistikk for naturmangfold, forklarer Lindgaard.

Naturens vareopptelling

En viktig del av NiN-systemet er naturtyper. Naturtyper er artenes levesteder – både levesteder for de vanlige artene og for de sjeldne artene.

Biolog og botaniker Anders Bryn ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo har deltatt i arbeidet med utviklingen av NiN-systemet og beskrivelsen av de ulike naturtypene. For Bryn er det viktig å få på plass det han kaller «en skikkelig vareopptelling i skogen», der naturen sorteres etter naturtyper.

- Målet vårt har vært å få på plass en utvetydig statistikk over naturtypenes forekomst i skog, slik at rødlister og forvaltningsplaner kan harmoniseres med vareopptellingen.

- Natur i Norge er et såpass informativt og uavhengig system at jeg tror dette prosjektet kan bidra til å dempe konfliktene mellom skog- og miljøsektoren. Gode data og kunnskap vil alltid bidra til bedre beslutningsgrunnlag. Jeg håper virkelig at NiN-systemet blir tatt i bruk av Landsskogtakseringen, sier Bryn.