Tilløpselver preger Mjøsas vannkvalitet

Til tross for betydelig bedring av vannkvaliteten siden Mjøsaksjonen på 1970- og 80-tallet, er det fortsatt for mye næringsstoffer i de nedre delene av flere av tilløpselvene. Likevel har den økologiske tilstanden i Mjøsa vært god i flere år.

De siste årene har imidlertid tilstanden forverret seg og nærmet seg grensen til såkalt «moderat tilstand».  I Furnesfjorden, som er en sidearm til Mjøsa, er tilstanden nå på moderat nivå.

NIBIO har i samarbeid med NIVA utarbeidet rapporten Eutrofiering av Mjøsa. Kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i ni delnedbørfelt, på oppdrag for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.

– Vi har blant annet vært opptatt av å finne ut hvilke tilførselskilder som preger Mjøsa, forteller prosjektleder og NIBIO-forsker Marianne Bechmann.

– I tillegg har vi beregnet hva slags effekter mulige tiltak vil ha.

Anbefalte tiltak  

Forskerne anbefaler blant annet opprydding i avløpsløsninger på mer enn 10.000 husstander som ikke har tilfredsstillende renseanlegg, og tiltak på ledningsnett og overløp for kommunale renseanlegg.

Et viktig tiltak innen jordbruket er redusert tilførsel av fosfor til jordbruksarealene, blant annet ved bruk av fosforfri mineralgjødsel sammen med utnyttelse av alt tilgjengelig spredeareal for husdyrgjødsel.

På kornarealene er det viktig å øke overvintring i stubb med grasdekte vannveier og kantsoner. Etablering av fangdammer vil også bidra til å redusere tilførsel av fosfor til Mjøsa.

NIBIOs beregninger viser at tiltakene innen avløp vil kunne redusere tilførslene av fosfor til Mjøsa med minimum seks tonn. Jordbrukstiltakene vil kunne bidra med om lag fem tonn mindre fosfor.