Graseng som karbonlager

Spesialisert kjøttproduksjon på drøvtyggere har av enkelte vært presentert som et klimaproblem. Samtidig inneholder grasarealer mye karbon i jord, som er viktig for klima og karbonsyklus.

Eng og beite dekker mer enn halvparten av jordbruksarealene i Norge. 

– Disse arealene drives på ulike måter, der driftsopplegg og intensitet kan påvirke jordas egenskaper og evne til å lagre karbon.

Det sier forsker Teresa G. Bárcena, som sammen med kolleger undersøker karboninnhold i eng flere steder i landet. Hensikten er å finne mulige sammenhenger mellom driftsmåte og jordas karbonlagringsevne. Ulike driftsformer kan være både hvor mye en gjødsler og hvor ofte enga pløyes.

– Karboninnholdet i jord vurderes ofte på overflatelaget, sier prosjektleder Ievina Sturite.

En sentral hypotese i prosjektet er imidlertid at mye karbon også lagres i dypere jordlag, både i eng- og beiteareal.

– En kan tenke at langvarig eng uten pløying lagrer mest karbon, da man forstyrrer jorda minst og det dermed blir mindre omdanning av karbon og organisk materiale. Men det stemmer ikke med våre funn, der forskjellene har vist seg å være små, legger Bárcena til.

Flere av NIBIOs stasjoner har langvarige driftsforsøk på grasareal. De går helt tilbake til rundt 1970, og er dermed perfekte for å registrere forskjeller på karbonlagring ved ulikt pløyeregime. Forskerne i Carbon storage-prosjektet har blant annet undersøkt forsøksfelt med langvarig eng, og kvantifisert jordkarbon ned til 60 centimeter. Undersøkelsene er utført ved NIBIOs stasjoner Svanhovd i Finnmark, Fureneset i Vestland fylke og Særheim i Rogaland.