Graseng som karbonlager

Eng og beite dekker mer enn halvparten av jordbruksarealene i Norge. 

– De drives på ulike måter, der driftsopplegg og intensitet kan påvirke jordas egenskaper og evne til å lagre karbon. Det sier forsker Teresa G. Bárcena, som sammen med kollegaer i NIBIO undersøker karboninnhold i eng flere steder i landet.

Hensikten er å finne mulige sammenhenger mellom driftsmåte og jordas lagringsevne. Ulike driftsformer kan være både hvor mye en gjødsler og hvor ofte enga pløyes.

Karbonlagring viktig klimatiltak

Jorda er vår viktigste karbonbank i terrestriske økosystemer, og inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Endringer har dermed stor effekt på CO2-nivået i atmosfæren. Men utviklingen er negativ, da karboninnholdet i jord har gått ned i store deler av verden. Intensive jordbruksmetoder, som for eksempel åkerbruk, er en viktig årsak. Derfor er økt karbonlagring i jord et viktig klimatiltak, også i Norge.

I NIBIO-prosjektet «Carbon storage» har forskerne undersøkt forsøksfelt med langvarig eng, og kvantifisert jordkarbon ned til 60 centimeter. En av de viktigste hypotesene som er undersøkt, er om redusert pløyefrekvens bidrar til økt karbon lagring. Altså om langvarig graseng som ikke pløyes, lagrer mer karbon enn regelmessig pløying, der enga pløyes hvert tredje eller sjette år.

Små forskjeller

– En kan tenke at langvarig eng uten pløying lagrer mest karbon, da man forstyrrer jorda minst og det dermed blir mindre omdanning av karbon og organisk materiale. Men det stemmer ikke med våre funn, sier Teresa G. Bárcena.

Flere av NIBIO sine stasjoner har langvarige driftsforsøk på grasareal. De går helt tilbake til rundt 1970, og er dermed perfekt for å registrere forskjell på karbonlagring ved ulikt pløyeregime. Undersøkelsene ble gjort ved NIBIO sine stasjoner Svanhovd i Finnmark, Fureneset i Vestland fylke og Særheim i Rogaland. De analyserte jordprøvene ble tatt i ulike sjikt ned til 60 centimeter, og gjaldt langvarig eng uten pløying i mer enn 25 og 50 år, kontra kortvarig eng pløyd hvert 3. eller 6. år.

Karbon viktigste komponent

Karbon er den viktigste komponent i jordas organiske materiale, og grasarealene inneholder store lagre av det. Dette skyldes hovedsakelig den kontinuerlige tilførselen av biomasse som plantene «forsyner» jorda med, både overjordisk og underjordisk (rotnett) året rundt. Med dette utgangspunktet er grasområdene ofte rike i jordliv, noe som bidrar til å innarbeide organisk materiale i dypere jordlag.

Hyperspektralt

En annen hypotese i prosjektet, er om mer regelmessig pløying av enga vil resultere i mer homogen fordeling av jordkarbon i jordprofilet.

– Derfor ble det tatt noen få jordprøver for såkalt hyperspektral avbildning. Slik kunne vi kartlegge karbonfordelingen nedover i jordprøven, sier prosjektleder og NIBIO-forsker Ievina Sturite.

Testingen som ble gjennomført av Christophe Mone (NIBIO) i samarbeid med NMBU, viste at det var mulig å forutsi en minkende karbonkonsentrasjon med dybden. Men resultatene hadde for store avvik. 

– Dermed konkluderte vi med at disse resultatene ikke var presise nok, sier Sturite.

Hyperspektrale kameraer brukes blant annet til jordobservasjon, og tar opp hele fargespektret for hver piksel. Spekteret kan gå over det synlige området av elektromagnetiske bølger, men også infrarød og ultrafiolett stråling.

– Det var også et mål å se om hyperspektral avbildning kunne være en egnet metode til slike beskrivelser, sier Sturite. Det vil i så fall være nyttig for å komplementere vanlig jordprøvetaking.