Ser ikke skogen for bare trær

- Det tette samspillet mellom trærnes finrøtter og sopphyfene kalles sopprot eller mykorrhiza, forteller biolog og soppekspert Isabella Børja. Hun holdt nylig foredrag ved lanseringen av utstillingen «Det fantastiske treet, ved Skogmuseet på Elverum. Utstillingen er en feiring av trærnes fotosyntese.

- Du kan virkelig ikke se skogen for bare trær. Trærne er nemlig ikke bare enkeltindivider, de er også en del av et større nettverk. Mykorrhiza-soppene gjør at trærne i den nordlige barskogen er bundet sammen i et felleskap, en slags «superorganisme», forteller Børja, som til daglig arbeider som seniorforsker ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

Superorganismens nettverk muliggjør transport fra tre til tre

Mykorrhiza-soppene danner store mengder hyfer som strekker seg over store avstander. På denne måten binder soppene sammen rotsystemene til mange trær. Gjennom sopphyfene skjer det en utveksling av næringsstoffer og vann, også trærne i mellom.

- Gjennom dette nettverket kan for eksempel mindre trær som kanskje står i skyggen av større trær, få det de trenger av vann og næringsstoffer fra større og høyere nabotrær, som har bedre tilgang til sollyset og dermed fotosyntese, forteller Børja.

- Mykorrhiza binder trærne og soppene så tett sammen at det faktisk er vanskelig å skille mellom hva som er sopp og hva som er tre, forklarer hun.

Den boreale barskogen som karbonlager

De enorme skogområdene, som strekker seg over nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika, er landjordas største og viktigste karbonlager.

Mesteparten av karbonet i den nordlige boreale barskogen befinner seg imidlertid under bakken. Her er det superorganismen som styrer karbonlageret. Hver for seg gjør treet og soppene det de kan best: Fra de grønne nålenes fotosyntese transporteres ferske karbohydrater, via greiner og stamme til røttene og så videre ut i jorda der soppene, med sine omfangsrike hyfer, støvsuger jorda for næringsstoffer som nitrogen, fosfor og ikke minst vann, som så returneres til trærne.

- Det viser seg at så mye som 50-70 prosent av karbonet i skogsjord har sin opprinnelse fra røtter eller mykorrhizasopp, forteller Børja. Dermed kan vi si at det i stor grad er mykorrhiza-soppene som driver karbonlagringen i skogsjord, forklarer hun.

Dette er en finurlig mekanisme. Gjennom fotosyntesen danner trærne karbon som ikke bare benyttes til å bygge opp trærne selv, men også til å utvikle mykorrhiza-soppene.

- Sammen sørger soppen og trærne, i en slags superorganisme av en symbiose, for at store mengder karbon lagres i skogsjord. Dette er virkelig et under,  naturens under. Og det skjer helt i det stille, helt usynlig, og likevel er det så grunnleggende for vår eksistens. Man kan bli ydmyk av mindre, avslutter Isabella Børja.