Ørreten i Pasvikelva kartlegges

Tidligere vannkraftutbygging har gjort at Pasvikelva, som strekker seg 140 kilometer nordover fra Enaresjøen til Kirkenes, er fullstendig regulert. Sju kraftverk ble etablert i perioden 1956-1978. De fleste fossene og strykene forsvant, og mange av de naturlige gyte- og oppvekstområdene for ørret ble ødelagt. Likevel er det mye ørret i vassdraget.

– Siden vannkraftutbyggingen har det lokale kraftselskapet vært forpliktet til å sette ut ørret i Pasvikelva. De er opptatt av at kultiveringen og utsettingen foregår på en måte som er forsvarlig og bærekraftig i et langsiktig perspektiv, forteller avdelingsleder Snorre Hagen ved NIBIO Svanhovd. Han leder et norsk-russisk samarbeid for å kartlegge ørretbestanden i Pasvikelva.

Målet med prosjektet er å finne ut mer om ørretbestandens genetiske stabilitet, og om effekten av dagens kultiveringstiltak med utsetting av fisk. Det er også et mål å undersøke hvilke ørretstammer som finnes i vassdraget, i hvilken grad de har kontakt med hverandre og hvordan de sprer seg. Forskerne vil dessuten se om kultiveringsprogrammet sikrer en langsiktig levedyktig bestand, og om det er noe som kan gjøres bedre for å styrke ørretstammen i elva.

Planen er å opprette en genetisk database over all stamørret som brukes i oppdrett, samt utvalgte avkom fra de ulike generasjonene.

– Siden 2015 har vi tatt genetiske prøver fra absolutt alle stamørret og også noen avkom fra alle kombinasjoner av foreldre. Vi begynner derfor å få en ganske stor genetisk database over fisken som brukes i oppdrettsanlegget til Pasvik Kraft på Skogfoss og som senere settes ut i elva, forteller Hagen.

Håpet er at ørretprosjektet blir et springbrett for bredere studier av økosystemene i Pasvikdalen – både i vann og på land.