Gummigranulat fra fotballbaner på avveie

Det finnes rundt 1750 kunstgressbaner i Norge. Fra disse spres det hvert år flere tonn granulat i form av syntetisk gummi. Granulatet bidrar til demping mot underlaget og gir økt ballkontroll. Bra for spillerne, men dessverre ikke for miljøet.

NIBIO-forskere har kartlagt granulat i jord i nærheten av tre kunstgressbaner på Østlandet. Og det hoper seg opp i jorden.

– På Hosle fant vi 8 kg gummigranulat på én kvadratmeter på 0-4 cm dyp og nesten 4 kg på 4-8 cm dyp. Funnet ble gjort i skogen 15 meter fra gjerdet rundt banen, forteller Claire Coutris, forsker i NIBIO og én av forfatterne bak rapporten.

Rundt banen på Føyka fant forskerne 17 kg på 0-6 cm dyp.

Coutris forteller at Vannområdet Indre Oslofjord Vest har regnet ut hvor mye granulat som tapes fra 26 baner på Østlandet.

– Mellom 15-50 prosent av tapt granulat transporteres til avløp og avløpsrensing, eller går i restavfallet. Hele 40 prosent hoper seg opp i naturen. Dette tilsvarer over 100 tonn per år – og det kun for de 26 kunstgressbanene i Vannområdet Indre Oslofjord Vest.

Det finnes en rekke tiltak som kan iverksettes for å redusere tapet av granulat. Spillere kan rense sko og drakter før de går av banen. Det er ellers viktig å etablere gode løsninger for oppsamling langs banene, slik at granulat ikke havner på avveie i drenskummer. På vinterhalvåret bør det brøytes uten å bruke snøfreser. Nye metoder for rensing og gjenbruk prøves også ut.

De siste årene har det blitt økt oppmerksomhet rundt gummigranulat. Norges fotballforbund jobber nå aktivt med å begrense spredning av granulat fra baner og Miljødirektoratet kommer med nytt regelverk for dette i 2019. Alternativer til gummigranulat, som nå kommer fra oppmalte bildekk, utvikles også.