Hvor nedbrytbar er bionedbrytbar plast?

Ole Didrik Steensohn er agurk- og frøprodusent i Grimstad. Han har dekket jordene sine med bionedbrytbar plastfilm i snart åtte år. Siden han har lange vekstskifter, er det kun hvert fjerde år han legger ned plast.

– Med det blotte øyet ser det ut som om den bionedbrytbare plasten forsvinner helt i løpet av to år. Det eneste problemet jeg har hatt er at produktet jeg brukte i starten, altså for rundt åtte år siden, revnet litt for lett fordi den var for tynn. Dette har jeg ikke opplevd siden da jeg gikk over til tykkere plast, sier han.

Selv om nedbrytbar plast koster litt mer enn konvensjonell plast, forteller Steensohn at han fortsatt går i pluss siden han ikke trenger fjerne den etter den har utspilt sin rolle.

– Å fjerne vanlig landbruksplast og levere det for gjenvinning er veldig tungt og dyrt arbeid. Det hadde kostet meg rundt 12.000 kroner i arbeidslønn å fjerne 30 dekar vanlig landbruksplast. Derfor er det fint å kunne erstatte den med et produkt som tilsynelatende blir helt borte av seg selv i løpet av et par år, sier han.

Brytes ned under visse forhold

- For at bionedbrytbar plast skal brytes ned kreves det en viss temperatur. I tillegg må det være visse typer bakterier, sopp og andre organismer til stede. Nedbrytbarheten kan dessuten variere fra én type jord til en annen.

Det forteller NIBIO-forsker Claire Coutris som leder DGRADE, et prosjekt som blant undersøker hvor nedbrytbar bionedbrytbar plast faktisk er under norske forhold. Dette gjøres i samarbeid med bønder, Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Landfiks, Grønt Punkt Norge, Simas AS og Østfoldforskning.

Nå for tiden besøker Coutris og kollegene Erik Joner og Pierre-Adrien Rivier, gårder rundt omkring i landet der de graver ned nylonposer som inneholder ulike typer nedbrytbar plast. Disse skal de holde nøye øye med i to år for å se hvor fort plasten brytes ned i jorda.

– Hvis forholdene ikke ligger til rette for nedbrytning, kan bøndene i verste fall risikere at plasten de pløyer ned i jorda, blir liggende der i lang tid. Da vil den også kunne akkumulere, noe som jo ikke er særlig heldig, forteller Coutris.

Kollega Erik Joner understreker at ettersom plastbitene de nå graver ned ligger i nylonposer, vil det ikke være nøyaktig de samme nedbrytningsforholdene som for plasten som pløyes direkte ned i jorda.

– I forsøket er den nedgravde plasten beskyttet av et tynt lag av tilsvarende materiale som blir brukt til teposer i litt høyere prisklasse. Dette er for å forhindre at plasten kommer bort for oss underveis i forsøksperioden, men det betyr også at noen av organismene i jorda som vanligvis bidrar til nedbrytingen, som meitemark, ikke nødvendigvis slipper til, forklarer han.

På grunn av dette, blir det også gjort kontrollerte laboratorieforsøk på nedbrytning. Sammen med feltforsøkene vil dette kunne gi informasjon om hvor raskt og under hvilke forhold plasten brytes ned, både med og uten ulike jordorganismer tilstede.

Skal studere livssyklusen for bionedbrytbar plast

I tillegg til å avklare om bionedbrytbar landbruksplast brytes fullstendig ned i nordisk klima, eller om den omdannes til makro- og mikroplast som akkumulerer i jord, skal forskerne se på hvilken skjebne bionedbrytbar og komposterbar plast har i avfallsstrømmer. Dette er for å avgjøre i hvilken grad kompostering og biogassproduksjon kan være en kilde til spredning av bionedbrytbar plast.

Et tredje aspekt i prosjektet er å beskrive miljøkostnadene/fordelene med bionedbrytbar plast og gi et livssyklusperspektiv for disse materialene i landbruk og avfallsstrømmer.

– Vanlig landbruksplast sendes til gjenvinning etter bruk. Det betyr at plasten inngår i en syklus. Det samme kan vi foreløpig ikke si om bionedbrytbar plast, ettersom det ikke finnes rutiner for avfallshåndtering sett bort fra at den skal brytes ned, forteller Coutris.

Kunnskapsbehov om nedbrytbar plast

– Det er helt klart et kunnskapsbehov hva gjelder bionedbrytbar plast og hvordan nedbrytningen påvirkes av jord- og klimabetingelser. Både blant bønder og bioplastprodusentene, men også hos befolkningen generelt som i stadig større grad benytter seg av såkalt nedbrytbare plastprodukter, sier Claire Coutris.

Hun påpeker at en annen del av prosjektet nettopp skal se på hvordan avfallsposer, engangsbestikk og tilsvarende brytes ned. Dette skal blant annet skje i samarbeid med avfallsselskapet Simas AS.

– Vårt håp er at vi, gjennom samarbeid og god formidling av resultater, kan gi råd til bønder, forbrukere og avfallsselskap om håndtering og riktig bruk av bionedbrytbar plast. Vi håper også at kunnskapen som kommer ut av prosjektet er til nytte for produsentene av nedbrytbar plast, og kanskje hjelpe dem utvikle produkter som er best mulig egnet til norske forhold, legger hun til.