Jordbruket påvirker vann mindre enn antatt

En stor andel av norske vannforekomster er i risiko for ikke å oppnå målene i vannforskriften på grunn av jordbrukspåvirkning. Jordbruk har hittil stått som nummer tre på listen over påvirkningskilder for vann, etter vannkraftutbygging og langtransportert forurensning.

Men Norge har kun tre prosent jordbruksareal og det er et betimelig spørsmål om en så stor andel av landets vannforekomster virkelig er sterkt påvirket av avrenning fra jordbruk. For å undersøke om jordbrukets påvirkning er riktig beregnet, har NIBIO utviklet en GIS-basert metodikk for karakterisering av elver og bekker. I løpet av våren 2015 ble over 3000 elvevannforekomster analysert, alle karakterisert som «påvirket av jordbruk» i forvaltningsverktøyet Vann-Nett. Resultatene antyder at over halvparten av disse forekomstene ikke er påvirket av jordbruk.

Vannforvaltningen i Norge er inndelt i 11 vannregioner, som igjen er delt inn i 105 vannområder og 30.000 vannforekomster. Noen av vannforekomstene er relativt store fordi man har ønsket å få et fornuftig antall forvaltningsenheter. Et mulig resultat av karakteriseringen slik den foreligger, er at en bekk som ikke har tilførsler fra jordbruk likevel er registrert med landbrukspåvirkning, fordi den er en del av en større vannforekomst.

– Resultatene fra GIS-analysen vår viser at påvirkningen fra jordbruk slik den fremstilles i dag er overestimert, sier Stein Turtumøygard fra NIBIO som har ledet prosjektet.

Mest sannsynlig kan 53 prosent av elvesegmentene som er karakterisert som jordbrukspåvirket endres til det motsatte. Resultatet fra GIS-analysen vil kunne bidra til å gjøre det lettere å prioritere hvilke vannforekomster som bør deles opp i mindre enheter.