Hvordan påvirker beitedyr klimaregnskapet?

Norge skiller seg fra mange andre land på grunn av vår nordlige beliggenhet, bruken av utmark til husdyrbeiting og våre spesielle terrengforhold. Derfor er ikke forskningsresultater fra land med en annen landbrukspolitikk og andre økosystemer nødvendigvis relevante for oss.

Ved NIBIOs forskningsstasjon på Tjøtta i Nordland, forskes det på hvor mye metangass sauer og kyr slipper ut når de fordøyer fôr.

I fjøset har de kontrollerte forsøk på sau i såkalte respirasjonskammer. Og på innmarksbeite har de en GreenFeeder - en avansert kraftfôrstasjon som måler metangass fra sauer og kyr når de stikker hodet inn for å spise. I et annet forsøk er sauene utstyrt med metangassoppsamlere på ryggen mens de beiter. Forskerne undersøker hvordan metangassutslippene påvirkes av det dyrene spiser, og om det er mulig å redusere utslippene ved for eksempel å tilsette tang og tare i kosten. Dette er nybrottsarbeid i Norge.

– Vi begynner å få en del data som etter hvert kan legges inn i de norske modellene. Dermed får vi et mer presist bilde av klimagassutslippene fra husdyr under norske forhold. Ved å ta målinger både i fjøset og på innmarksbeite får vi mer nøyaktige tall, sier Vibeke Lind.

Etter hvert håper forskerne på å få målt både klimagassutslipp og andre klimarelaterte effekter fra beitedyr i utmarka. Blant annet vil de se nærmere på sammenhengen mellom beiting og albedoeffekten. Albedoeffekten er når store lyse overflater, som beitemark, reflekterer lys ut av atmosfæren. Dette bidrar til å kjøle ned kloden, og er en av effektene som foreløpig ikke er tatt med i klimaregnskapet fra landbruket.