Beitedyr og metangassutslipp – ikke så enkelt som du kanskje tror

Det menneskeskapte metangassutslippet står for rundt 18 % av det globale klimagassutslippet. Metangassutslippet fra beitedyr, som hovedsakelig forårsakes av fermentering av mat i vomma, anses å være en av hovedkildene til metan. I Norge utgjør klimagassutslippet fra beitedyrproduksjon rundt 4 % av det nasjonale utslippet. 

Det betyr at selv om vi skulle kutte all produksjon av rødt kjøtt i Norge, ville vi fremdeles stå igjen med over 95 % av klimagassutslippet. Det gjøres likevel tiltak innen landbruket for å bidra til å begrense det totale utslippet, og det forskes på hva vi kan fôre beitedyra med for at de skal fjerte og rape litt mer miljøvennlig.

Video: Ved bruk av den såkalte SF6-metoden instrumenteres beitedyra med beholdere som samler opp gass og beregner hvor mye metangass dyra ånder ut. 

Vi trenger nøkkeldata fra norske forhold

Vibeke Lind har forsket på husdyr siden 1990-tallet. Nylig publiserte hun fire artikler i serien NIBIO POP, hvor hun presenterer arbeidet med å løse klimautfordringene for norsk beitedyrproduksjon.

– Over hele verden gjøres det forsøk i laboratorier og på forsøksdyr for å estimere metangassutslippet fra beitedyr, forteller hun.

– Til nå har imidlertid veldig lite blitt gjort på forsøksdyr i Norge. Det betyr at det meste av data, publikasjoner og reguleringer rundt klimagassutslipp, er basert på nøkkeldata fra andre land. Problemet med det er at det innebærer ulikheter i klima, fôr og produksjonsforhold. Og spørsmålet blir da: Hvor pålitelig er disse resultatene for norske forhold?

Beitedyras bidrag til karbonlagring i jorda

Lind har sett nærmere på metangassutslippet fra norsk sau, og hvorvidt det er mulig å begrense utslippet. På NIBIO Tjøtta i Nordland, er forsøksfjøset spesielt tilpasset for å teste ulike metoder for å måle metangassutslipp fra beitedyr, og for å finne ut om det kan reduseres. Kan vi for eksempel begrense utslippet ved å fôre dyra med tang og tare?

– Internasjonal forskning har vist at noen alger, som den tropiske rødalgen Asparagopsis, kan redusere metangassutslippet fra både sau og storfe, forteller Lind. Tilsvarende resultater har vi imidlertid ikke funnet i forsøk med den norske rødalgen fjærehinne.

Forskerne fortsetter å lete etter gode tiltak for å begrense metangassutslippet. I tillegg ser de på hvordan beitedyra bidrar til økt lagring av karbon i jorda.

Jordas evne til å lagre karbon forstyrres imidlertid hver gang vi graver i den. Matproduksjon med minst mulig jordbearbeiding vil derfor være mer heldig sett ut fra et klimaperspektiv. Korn og grønnsaker krever mer jordbearbeiding enn dyrking av gras, og bidrar dermed til frigjøring av karbon.

– Norge er et grasland hvor store arealer ikke vil kunne nyttes til alternativ matproduksjon dersom vi slutter med beitedyr. Dette er problematisk jamfør FNs målsetting om at redusert klimagassutslipp ikke skal gå på bekostning av matproduksjonen, sier Lind.

Store deler av året går sauene ute på beite, og de velger selv hva de skal spise. Valget faller gjerne på viltvoksende gras og urter. Kommende beitesesong skal forskerne i NIBIO gjennomføre forsøk for å måle det totale utslippet av klimagassutslipp fra både dyr og beite.

Bærekraftig mat er mer enn klimagass

Lind påpeker at klimautfordringene må løses uten at vi mister fokus på andre viktige samfunnsutfordringer, som økt matproduksjon, biologisk mangfold, økonomisk lønnsomhet for matprodusentene, samt helseperspektivet.

– Det er et vidt spekter av kriterier, men sann bærekraft strekker seg lenger enn til bare å redusere klimagassutslippet, sier hun.

Beitedyr som sau og ku er eksperter på å finne fram til områder som ellers ikke egner seg til matproduksjon. Enten fordi de er vanskelig tilgjengelig, eller fordi det ikke vokser annet enn gress der.

– Her har beitedyrene en viktig rolle fordi de gjør om næring fra planter og gress til melk og kjøtt som vi mennesker kan fordøye.

Uten kjøtt – ingen ull

Samtidig bidrar beitedyra til å gjødsle områdene, til frøspredning, til å holde vegetasjonen nede, og dermed til å bevare det biologisk mangfoldet.

Lind ber oss huske på at beitedyra gir oss mer enn bare kjøtt. Biproduktene er mange, alt fra utallige meieriprodukter til ull og skinn. Enkelt fortalt: dropper vi produksjon av rødt kjøtt vil vi heller ikke få ullgenser fra norsk ull, eller melk og ost fra norske gårder. Da må vi belage oss på import. 

Et mål for framtiden kan være en produksjonslinje som i større grad belønner produsenter som ønsker sterkere fokus på beitedyr som et helhetlig produkt, hvor den brede definisjonen av bærekraftig matproduksjon verdsettes sterkere.