Teknologisk forsøksfjøs skal gi nye muligheter

Torsdag denne uka kunne NIBIO Tjøtta endelig invitere til åpning av et flunkende nytt teknologisk forsøksfjøs. Rundt 50 deltagere møtte opp på det innledende fagseminaret for å høre siste nytt innen teknologisk husdyrforskning.

Det har pågått forskning på sau på Tjøtta i over 90 år. Veien til dagens moderne fasiliteter har vært kronglete og lang, men spennende!

Begynte med kjøkkenvekt

– Fjøset på NIBIO Tjøtta ble bygd i 1996. Den gang hadde vi fôringsforsøk på gruppenivå hvor alle sauene ble foret i flokk. Vi veide sauene på manuelle vekter og noterte øremerkene for hånd, forteller Vibeke Lind.

– Det var mye manuelt og tungt arbeid. Og fôret veide vi opp på kjøkkenvekt, humrer NIBIO-forskeren.

Første store steg mot mer teknologiske forsøksfasiliteter kom i 2014. Med nye respirasjonskammer kunne forskerne måle gassutslipp fra sauene, og metabolismeboksene gjorde det mulig med mer presise analyser av avføring og urin. Mulighetene var mange!

– Samtidig fikk vi elektronisk vekt og vi gikk over til individuell fôring av dyra. Likevel var det fremdeles mye manuelt arbeid, sier Lind.

Individkontroll med nye muligheter

De nye fasilitetene som ble åpnet denne uka vil spare forskere og ingeniører for mye arbeid. I tillegg byr de på mange nye muligheter innen presisjonsforskning. Elektroniske avlesere av øremerker i både sauebinger, respirasjonskammer og metabolismebokser, gjør det mulig å gjennomføre kontrollerte forsøk på individnivå.

I sauebingene er det 24 fôrkar. Når en sau stikker ut hodet registreres ørenummeret og den får automatisk sin tilmålte rasjon med fôr.

– Vi kan kontrollere fôrtilgangen til hver enkelt sau – om den skal ha fri eller begrenset tilgang, og hvilken type fôr den skal ha. To sauer kan dele samme fôrkar, som betyr at vi kan ha opptil 48 dyr i forsøk samtidig, forteller Lind.

– Systemet er koblet opp til en datamaskin og data om fôropptak overføres på individnivå. Slik kan vi enkelt få data på når dyra spiser, hvor mye, hvor lenge og hvor ofte, sier Lind.

Videre kan forskerne analysere avføring og urin for ulike sporstoffer fra fôret, og de kan registrere endringer i metangassutslippet basert på ulike fôrtyper og tilsetningsstoffer. Men dette er bare begynnelsen på alle mulighetene.

– Forsøksfjøset er også utstyrt med videokamera i taket som gjør det enklere å overvåke dyrene og gjøre atferdsobservasjoner. Kameraet kan gi oss spennende informasjon om for eksempel sauens ete-adferd og mor-avkom-interaksjoner, sier NIBIO-forsker og etolog, Grete H.M. Jørgensen.

– I tillegg gir de nye fasilitetene muligheter til å teste framtidige elektroniske hjelpemidler, som varsling ved lamming, eller ved økt stress og sykdom.

Nå gleder forskerne seg til å bruke vinteren og våren til å lære systemet å kjenne. Allerede i august går de i gang med første forsøk.

«Det grønne skiftet er teknologidrevet»

Divisjonsdirektør i NIBIO, Audun Korsæth, har lang erfaring med presisjonsjordbruk. Han har stor tro på teknologiens betydning både for framtidens forskning og for det praktiske jordbruket. Han har vært en sterk pådriver av å få på plass bedre og nyere teknologiske fasiliteter på Tjøtta.

– Jeg mener det grønne skiftet er teknologidrevet, sier Korsæth.

– De nye fasilitetene på Tjøtta, kombinert med vår kompetanse på dyrevelferd, produksjon og presisjonsfôring, støtter vår ambisjon om å innta en ledende rolle på disse feltene. Utviklingen av ny teknologi skjer i et raskt tempo. Med dette anlegget vil vi kunne bidra til ny og etterspurt kunnskap på oppdrag for og i samarbeid med bonden og jordbruksnæringa.