Måler klimagassutslipp fra sau på beite

nibio_0317_Foto_Therese Jægtvik

Sauene i forsøket på Tjøtta kan ved første øyekast minne om selvmordsbombere. På ryggen har hver sau en avlang gassbeholder som er festet med seler rundt kroppen. Gassbeholderen samler opp klimagasser som slippes ut når sauen puster og raper. Foto: Therese Jægtvik.

Det heter seg at drøvtyggerne står for om lag fem prosent av Norges årlige utslipp av klimagasser. Hvordan kan det ha seg når ingen vet hvor mye norsk sau og storfe egentlig slipper ut på beite?

Ved NIBIO Tjøtta på Helgelandskysten har forskerne i flere år vært opptatt av husdyr og klimagassutslipp. Så langt har man konsentrert seg om å måle metangassutslipp fra sau på innefôring, men sauene går jo ute halvparten av året. Dermed er det like interessant å finne ut hva som skjer ute på beitet.

- I Norge baserer vi i stor grad utslippsanslagene på modeller og utenlandske data, forklarer NIBIO-forsker Vibeke Lind.

- Per i dag har vi få, eller egentlig ingen data, som viser hvor mye klimagasser norske husdyr slipper ut når de går på beite. Det kan godt hende de utslippsfaktorene vi bruker i modellene i dag er riktige, men det vet vi faktisk ikke.

 

Pionérforsøk i Norge

Dette er bakgrunnen for et litt spesielt forskningsprosjekt som har pågått ved NIBIO Tjøtta denne sommeren. For første gang i Norge har forskerne forsøkt å måle eterisk metanproduksjon hos sau på innmarksbeite.

- Forsøkene ble gjentatt tre ganger i løpet av sommeren, forklarer prosjektleder Vibeke Lind. Første beiteperiode pågikk ti dager i juni, deretter ti dager i juli og til slutt ti dager i august.

- 16 søyer ble delt i grupper på fire. Hver gruppe beitet i to dager på hvert sitt avgrensede område mens målinger ble gjennomført. Deretter ble de flyttet til et nytt område for nye målinger. I løpet av ti dager i hver beiteperiode beitet hver gruppe i fem områder, to dager på hvert sted.

DSCN2609.JPG
Forskerne har brukt mye tid på å tilpasse måleutstyret. Foto: Vibeke Lind.

Selvmordsbombere på jordet

Sauene i forsøket på Tjøtta kan ved første øyekast minne om selvmordsbombere. På ryggen har hver sau en avlang gassbeholder som er festet med seler rundt kroppen. Herfra går det en plastslange fram til over nesen, som holdes på plass av en grime rundt hodet.

Ved hjelp av vakuum samler gassbeholderen på ryggen opp klimagasser (både metan og CO2) som slippes ut når sauen puster og raper.

- Vi brukt den såkalte SF6-metoden, forklarer den erfarne forskeren. Her bruker vi SF6 - svovelheksafluorid – som sporgass for å måle utslippet av andre klimagasser. SF6 er en ekstremt kraftig klimagass, men vi bruker den i veldig små mengder. Sporgassen oppfører seg på samme måte som metan.

I vomma har sauen en liten bolus, en gassylinder på størrelse med et AA-batteri, som slipper ut en kjent mengde SF6 per døgn.

På laboratoriet analyserer forskerne prøver fra gassbeholderen i en gasskromatograf (et apparat som brukes til å separere og analysere kjemiske stoffer). Av ulike grunner er det ikke mulig å samle opp all gass som slipper ut av sauen. Det er derfor de bruker en sporgass. Forskerne vet hvor mye SF6 som slippes ut pr døgn, og de kan måle hvor mye av dette som faktisk fanges opp i beholderen.

- Hvis vi f.eks. ser at 70 % av sporgassen SF6 fanges opp, antar vi at også 70 % av metanutslippet og CO2-utslippet fanges opp. Forholdstallet mellom SF6 og de andre klimagassene brukes til å beregne den totale utslippsmengden av metan og CO2, forklarer Lind.

I tillegg har forskerne målt grashøyde og mengde tørrstoff og næringsinnhold i graset, både før dyrene ble sluppet på beitet og etter to dager da sauene ble fjernet. På den måten vet forskerne akkurat hvor mye sauene har spist.

 

Det meste kommer som rap

Hos drøvtyggere kommer det meste av klimagassene ut som rap. Det skyldes at nedbrytingen av fôret primært skjer i vomma, den første av de «fire magene». Det er stort sett her klimagassene metan og CO2 produseres.

Fordi drøvtyggerne tygger maten flere ganger, er det meste av fôret allerede fordøyd når det havner i tynntarmen. Hos enmagede dyr er det imidlertid her nedbrytingen skjer, og det meste av avfallsgassene slippes derfor ut som promp.

Selv om 90-95 % av klimagassene kommer ut som rap, er det også noe som kommer ut den andre veien. Som en del av prosjektet har forskerne også tatt avføringsprøver fra de siste tre dagene i hver beiteperiode for å finne ut mer om dette.

- Samlet sett vil data fra gassbeholderne og avføringsprøvene forhåpentligvis gi et godt bilde av hvor mye klimagasser sauene totalt sett produserer og slipper ut (både foran og bak) på den type beite de har gått på.

EOQD7253.JPG
Totalt 16 søyer deltok i klimagassforsøket på Tjøtta i sommer. Foto: Vibeke Lind.

Fôret påvirker klimagassutslippene

Forskerne er opptatt av sammenhengen mellom hva sauene har spist og hvor mye klimagasser som slippes ut. Siden sauene går i grupper kan man ikke si noe om den enkelte sau, men det er ingen tvil om at det er individuelle forskjeller.

- I dette innledende forsøket har vi valgt å la sauene beite på raigras, forklarer Lind. Siden dette er en monokultur har vi god kontroll på hva dyrene egentlig har spist. Vi vet også at mange sauebønder bruker raigras til sluttfôring av lam om høsten.

- Ideelt sett skulle vi hatt tilsvarende data fra sauer på beite i utmarka, men et slikt prosjekt vil i praksis være svært vanskelig å gjennomføre, simpelthen fordi det ikke finnes gode metoder for å finne ut hvilke planter sauene har beitet på.

- Vi vet at sauen er selektiv og at den velger de beste av de tilgjengelige næringsplantene. Samtidig vet vi at den kan utnytte så mange som 50-60 ulike arter i utmarka (både vier, gras, halvgras og urter).

- Vi vet også at dyrene slipper ut mindre metangass når de beiter på lett fordøyelige vekster; rett og slett fordi en større del av energien utnyttes. Det betyr i praksis at utslippene går ned hvis vi fôrer med kraftfôr og opp hvis vi fôrer med høy eller halm. Dette er ytterpunktene.

DSCN2593.JPG
Stipendiat Quentin Lardy og mastergradsstudent Thea Kongsmo har tilbragt mye av sommeren i felt på Tjøtta. Foto: Vibeke Lind.

Involverer studenter og unge forskere

Quentin Lardy er opprinnelig fra Frankrike. Siden februar har han vært ansatt som stipendiat i NIBIO.

– Vi har brukt mye tid på å tilpasse utstyret, forklarer Lardy. Det finnes ikke noe ferdig utstyr vi kan gå i butikken og kjøpe. Derfor har vi måttet utvikle alt på egenhånd. Gassbeholderne, slangene, selene og grimene. På den ene side er det viktig at alt er funksjonelt, slik at vi får best mulige forskningsdata. På den annen side må dyrevelferden i varetas. Det er svært viktig for oss at dyrene har det bra. Arbeidet har vært krevende og vi har gjort hundrevis av små justeringer underveis.

Når saueprosjektet nå avsluttes flytter Lardy til Steinkjer for å studere klimagassutslipp fra melkekyr.

Også mastergradsstudent Thea Kongsmo fra NTNU i Trondheim har deltatt i feltarbeidet. Hun studerer forvaltning av naturressurser.

– Det er viktig å få bedre kunnskap om de nasjonale klimagassutslippene, men det er også interessant å lære mer om beiteressursene på innmarka. Hva produserer et slikt beite og hvor mye av dette kan sauen nyttiggjøre seg? Kanskje er det mulig å utnytte innmarka bedre i et klimaperspektiv.

- Det er svært inspirerende å jobbe sammen med studenter og unge forskere på dette viktige prosjektet, forklarer Vibeke Lind. Det er viktig å vise kommende generasjoner at sauen ikke bare er en klimaværsting, men at den også bidrar med ulike samfunnsgoder. Vår oppgave som forskere er uansett å bidra til at drøvtyggerne blir mest mulig klimavennlige.

KONTAKTPERSON
12-13-15.jpg
Klimagassutslipp fra husdyr på beite

Prosjektet «Klimagassutslipp fra husdyr på beite» inkluderer både melkeku og sau på beite.

Dette prosjektet er unikt fordi vi for første gang kan få norske data basert på norske dyr på norsk beite. Siden sauene tilbringer nesten halve året ute på beite er dette i høyeste grad relevant.

Dette er et stort PhD-prosjekt finansiert av NIBIO i samarbeid med Fylkesmannen i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune. Prosjektet er ledet av NIBIO-forsker Vibeke Lind på Tjøtta.

DSCN2581.JPG
Mastergradsstudent Thea Kongsmo og stipendiat Quentin Lardy. Foto: Vibeke Lind.
DSCN2617.JPG
Hele 90-95 % av sauens klimagassutslipp kommer fra rap. Foto: Vibeke Lind.
DSCN2626.JPG
Flytting av sauer fra et beiteområde til et annet. Foto: Vibeke Lind.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.