Presisjonsgjødsling og batteritraktor
I prosjektet SolarFarm har forskerne sett på hvordan vi kan utnytte nitrogengjødsel bedre og redusere dieselforbruket i norsk landbruk. Solenergi kan drive elektriske og delvis selvstyrte kjøretøy i et presisjonsjordbruk med reduserte utslipp av klimagasser.
I dag gjødsler de fleste likt over hele jordet, uavhengig av de enkelte plantenes næringsbehov. Ved hjelp av droner med hyperspektralt kamera, er det mulig å samle inn detaljert informasjon om plantenes nitrogenopptak i sesongen. Basert på dette kan man lage en delgjødslingsanbefaling som oversettes til traktoren og gjødselsprederen.
I SolarFarm har forskerne testet ut delgjødslingskonseptet med variabel tildeling med høy presisjon på kvadratmeternivå. De har utviklet en gjødselspreder for flytende mineralgjødsel og gjennomført en rekke feltforsøk i hvete og bygg. Målet er at hver enkelt plante skal få akkurat så mye nitrogen som den trenger og at teknologien skal gjøre det mulig å tildele gjødsel mer effektivt.
Med utgangspunkt i 16 forskjellige gårder ulike steder i landet, har forskerne også sett på hvordan dieselbruken kan reduseres. Traktorbruken varierer gjennom året og mellom ulike produksjoner. Dette har forskerne tatt hensyn til i sine analyser.
Dagens moderne traktorer er for store og kraftkrevende til at man med dagens teknologi kan erstatte en stor dieseltraktor med en tilsvarende el-traktor. Forskerne har derfor sett på muligheten for flere mindre elektriske traktorer. Tanken er å ha én bemannet traktor og to selvkjørende som virker sammen.
I prosjektet har forskerne vist at et skifte av energibærer er mulig, og at det fører til reduserte klimagassutslipp. Men praktisk bruk ligger litt fram i tid. De største utfordringene er mangelen på kraftige, små autonome elektriske traktorer, samt lagringsmuligheter for egenprodusert strøm.
KONTAKTPERSON
Formål
Undersøke hvordan solstrøm produsert på gårdsnivå kan drive elektriske og delvis selvstyrte farkoster i et presisjonsjordbruk med reduserte utslipp av klimagasser.
Samarbeid: Institutt for energiteknikk (IFE), Universitet i LeHavre, Universitet i Stuttgart og Adigo AS
Finansiering: Norges forskningsråd