Kan presisjonsgjødsling og batteritraktorer redusere landbrukets klimagassutslipp?

I dag bruker de fleste norske bønder store, dieseldrevne traktorer til å utføre nødvendig arbeid på gården. Gjødsel tilføres likt over hele jordet, uavhengig av de enkelte plantenes næringsbehov.

Hvordan kan vi utnytte nitrogengjødselen bedre og hvordan kan vi redusere dieselforbruket?

Er det for eksempel mulig å se for seg at solenergi produsert på gårdene, kan drive elektriske og delvis selvstyrte kjøretøy i et presisjonsjordbruk med reduserte utslipp av klimagasser?

Ja, mener NIBIO-forsker Jakob Geipel ved NIBIO Senter for presisjonsjordbruk på Apelsvoll. Han har ledet SolarFarm - et fireårig forskningsprosjekt som har forsøkt å finne svar på disse spørsmålene.

Dronedata kan forutsi plantenes nitrogenbehov

– Ved hjelp av droner påmontert hyperspektralt kamera, er det mulig å samle inn detaljert informasjon om variasjon i plantenes nitrogenopptak i sesongen. Basert på denne informasjonen fra feltet kan man lage en delgjødslingsanbefaling som oversettes til en tildelingsfil til traktoren og gjødselsprederen. Denne gjør det mulig å tilpasse gjødslingsmengden på et detaljert nivå.

I SolarFarm har forskerne utviklet en gjødselspreder for flytende mineralgjødsel og gjennomført en rekke feltforsøk i hvete og bygg. Her har de testet ut delgjødslingskonseptet med variabel tildeling med høy presisjon på kvadratmeternivå.

– Det gjenstår fortsatt en del arbeid med konseptet, men vi har tro på at denne teknologien skal gjøre det mulig å tildele gjødsel mye mer effektivt, forteller Geipel. Målet er at hver enkelt plante skal få akkurat så mye nitrogen som den trenger.

Elektriske traktorer ligger litt frem i tid

Med utgangspunkt i 16 forskjellige gårder, ulike steder i landet, har forskerne også sett nærmere på hvordan dieselbruken i landbruket kan reduseres. Traktorbruken varierer gjennom året og mellom ulike produksjoner. Dette har forskerne tatt hensyn til i sine analyser.

– Med dagens teknologi er det ikke mulig å erstatte en stor dieseldreven traktor med en tilsvarende batteri-elektrisk. Dagens moderne traktorer er simpelthen for store og kraftkrevende.

– Vi har derfor sett på muligheten av å erstatte en stor dieseltraktor, med flere mindre elektriske traktorer. Tanken er å ha en bemannet traktor og to selvkjørende traktorer som virker sammen.

I prosjektet har forskerne vist at dette konseptet faktisk fungerer, og at det fører til reduserte klimagassutslipp.

– Ved å bytte ut dieseltraktorer med små elektriske traktorer ladet med solenergi fra gården, er det for eksempel mulig for en kornprodusent på Østlandet å redusere klimagassutslippene med om lag 6 % per kilo produsert korn. Hvis man også benytter seg av presisjonsgjødsling, kan utslippene reduseres ytterligere.

– Analysene viser også at man ved å erstatte små dieseltraktorer med batteritraktorer på melk- og korngårder i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet, totalt kan erstatte 3 millioner liter diesel med 11 GWh elektrisitet.

– Vi har vist at et skifte av energibærer er teknisk mulig, men at det kanskje ligger litt fram i tid, forteller Geipel.

– De største utfordringene akkurat nå er mangelen på enten kraftige eller små autonome elektriske traktorer, og lagringsmuligheter for egenprodusert strøm. De høye energiprisene gjør imidlertid at utviklingen kan fremskyndes og at investeringene kan nedbetales raskere.