Åpen dag med fokus på presisjonsjordbruk

- Hensikten med senteret er å bidra til et ressurseffektivt og bærekraftig landbruk, forteller avdelingsleder Audun Korseth. Vi ønsker å gjøre veien kortere fra ny teknologi utvikles til den kommer bonden til gode.

Presisjonsjordbruk handler om å bruke ny teknologi for å tilpasse behandlingen av jord og vekster etter behovet. Tidligere var det gjennomsnittsregimet som rådet. Hele jordet fikk samme behandling. I dag kan vi ved hjelp av moderne teknologi ta hensyn til den variasjonen som finnes innenfor ett og samme jordstykke. Forskerne jobber med å estimere avlingsmengde, bekjempe rotugras (fleråring ugras), og sørge for mer presis vanning, gjødsling og bruk av plantevernmidler. Det forskes også på utvikling av plukkeroboter som kan høste bær og grønnsaker på en effektiv måte. Presisjonslandbruk handler om å skåne miljøet, produsere mer mat og bedre bondens økonomi.

- Gjødsling etter behov øker utnyttelsesgraden av nitrogenet, forteller Korseth. Dette bidrar til en reduksjon av både klimagassutslipp og vannforurensing.  Tilsvarende kan man redusere bruken av plantevernmidler betydelig når man bare sprøyter der ugraset står.

Store endringer i framtidas landbruk

- I framtiden vil bondens beslutningsgrunnlag være satt sammen av informasjon fra en rekke kilder. Her inngår detaljerte data fra ulike sensorsystemer, hyperspektrale kamera og globale navigasjonssatellittsystemer (GNSS). Slikt utstyr kan monteres på traktorer, autonome roboter, droner, helikopter, fly og satellitter.

Også traktorene vil måtte gjennomgå store endringer i tiden som kommer. Klimautslippene må ned og diesel vil bli erstattet av elektrisitet eller hydrogen. Produsenten John Deere lanserte sin første helelektriske traktor allerede i fjor, og flere forventes å komme etter i nær framtid. Av hensyn til jordpakking bør imidlertid størrelsen på traktorene reduseres. Kanskje blir det aktuelt å bruke flere små traktorer i stedet for en stor?

NIBIO Apelsvoll har akkurat fått innvilget et prosjekt der det skal settes opp et 350 m2 stort solcellepanel på låvetaket. Målet er å produsere opptil 50.000 kWh pr. år. Strømmen skal brukes til å drifte maskinparken på gården, slik at klimagassutslippene kan reduseres.

Samarbeider med aktører i inn- og utland

Senterets team av forskere og forskningsteknikere arbeider bl.a. med fjernovervåking av planteegenskaper, automatisering av landbruksprosesser og formidling av presisjonsdata til bøndene. De fire viktigste forskningsområdene er presisjonsgjødsling, presisjonsbekjempelse av ugras, avansert landbruksteknologi, robotisering og automatisering.

Senteret har en rekke samarbeidspartnere, både i Norge og internasjonalt. Sammen dekker disse et bredt spekter fra sluttbrukere (f.eks. Bondelaget), via viktige markedsaktører (f.eks. Yara Norge, Yara Research Center Hanninghof, Felleskjøpet Agri), til utvalgte teknologibedrifter og forskningsinstitusjoner (f.eks. Adigo AS, Garford Farm Machinery Ltd, IMEC).

Mangfoldig satsning på teknologi i NIBIO framover

- Landbruk er ikke for dummies, understreket NIBIO-direktør Nils Vagstad ved åpningen av arrangementet på Apelsvoll. Landbruket blir stadig mer kunnskapskrevende, ikke minst på grunn av klimaendringer. Teknologi og teknologiutvikling er også viktig for å trekke unge og fremadstormende gutter og jenter inn i næringa. Etableringen av «Senter for presisjonsjordbruk» er bare første ledd i det som kommer til bli en gjennomgående og mangfoldig satsning på teknologi i NIBIO framover.