Måler klimagassutslipp fra sau på beite

For første gang i Norge har forskerne forsøkt å måle eterisk metanproduksjon hos sau på innmarksbeite.

Sauene i forsøket på NIBIO Tjøtta har hver sin avlange gassbeholder på ryggen, festet med seler rundt kroppen. Herfra går det en plastslange fram til over nesen, som holdes på plass av en grime rundt hodet. Ved hjelp av vakuum samler gassbeholderen opp klimagasser (både metan og CO2) som slippes ut når sauen puster og raper.

– Vi bruker den såkalte SF6-metoden, forklarer Vibeke Lind. I vomma har sauen en liten gassylinder på størrelse med et AA-batteri. Den slipper ut en kjent mengde SF6 (svovelheksafluorid) per døgn. SF6 brukes som sporgass for å måle utslippet av andre klimagasser.

– Hvis vi ser at 70 prosent SF6 fanges opp, antar vi at også 70 prosent av metanutslippet og CO2-utslippet fanges opp.

I tillegg har forskerne målt grashøyde og mengde tørrstoff og næringsinnhold i graset, dagen dyrene ble sluppet på beitet og to dager senere når sauene ble fjernet. På den måten vet forskerne akkurat hvor mye sauene har spist.

Selv om 90-95 prosent av klimagassene kommer ut som rap, er det også noe som kommer ut den andre veien. Som en del av prosjektet har forskerne også tatt avføringsprøver fra de siste tre dagene i hver beiteperiode for å finne ut mer om dette.

Samlet sett vil data fra gassbeholderne og avføringsprøvene gi et godt bilde på hvor mye klimagasser sauene totalt sett produserer og slipper ut.

– Vi vet at dyrene slipper ut mindre metangass når de beiter på lett fordøyelige vekster fordi en større del av energien utnyttes. Det kan sammenlignes med fôring innendørs der klimagassutslippene går ned hvis vi fôrer med kraftfôr og opp hvis vi fôrer med høy eller halm, avslutter Lind.